DNB Markets morgenrapport 12. september:
Et lettelsens sukk på Bankplassen, selv om inflasjonen forblir høy.
Inflasjonen her hjemme avtar videre. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) falt fra 6,4 prosent å/å i juli til 6,3 prosent i august. Mens Norges Bank i sin pengepolitiske rapport fra juni la til grunn 6,4 prosent, ventet både vi og konsensus en oppgang til 6,6 prosent. Inflasjonen har dermed falt 0,7 prosentpoeng siden toppen i juni. Mens prisene på strøm steg mye i fjor, falt strømprisene med nesten 11 prosent fra juli til august i år. Det bidro til å trekke ned samlet inflasjon fra 5,4 prosent å/å i juli til 4,8 prosent i august, hele 1,3 prosentpoeng lavere enn anslaget til Norges Bank.
Uvanlig sesongmønster og kronebevegelser gjør usikkerheten stor. Mens prisene på mange varegrupper normalt følger et sesongmønster gjennom året, har prisutviklingen avveket fra tidligere sesongmønster for flere varegrupper nå som prisveksten har vært høy. Særlig har matvareprisene skapt hodebry ved flere anledninger, men i august så vi et fall på 1,0 prosent, godt i tråd med tidligere års utvikling. Matvareprisene er likevel den enkeltfaktoren som bidrar mest til på at prisveksten er høy, men en vekst i prisene på 9,3 prosent sammenlignet med i fjor. Samtidig virker kronekurssvekkelsen å slå ulikt ut for ulike varegrupper. Møbler og husholdningsartikler som har høytimportinnhold falt for eksempel med 3,2 prosent fra juli til august, mens prisene på klær og skotøy økte med 1,3 prosent i en måned vi vanligvis ser at salgsvirksomhet bidrar til et fall.
Likevel, inflasjonen forblir høy. Til tross for at inflasjonstakten har falt de to siste månedene, forblir nivået høyt og årstakten er bare tilbake på nivåene fra april. Og selv om vareprisene ikke stiger like raskt i pris som tidligere, bidrar høyere lønnskostnader til at tjenesteinflasjonen fortsetter å krabbe oppover. Det kan bidra til å holde inflasjonen høy i en lengre periode, og er en viktig grunn til hvorfor vi tror Norges Bank vil lever en siste heving på 25 basispunkter neste uke.
Rentefall etter inflasjonstallene. Etter de overraskende høye inflasjonstallene for juni steg forventningene i rentemarkedet til hvor høy rentetoppen fra Norges Bank kunne bli, og selv etter at inflasjonen kom ned til sentralbankens anslag igjen i juli, har markedsprisingen indikert høy sannsynlighet for en rentetopp på 4,5 prosent. I en fase der aktivitetstallene allerede viser tegn til avmatning og boligprisveksten bremser, har inflasjonstallene blitt sett på som den viktigste faktoren som kunne tvunget fram enda flere rentehevinger. Med gårsdagens tall har denne oppsiderisikoen blitt mindre. Norske korte renter falt 6–10 basispunkter i etterkant av tallene, og priser nå inn en rentetopp like under 4,40 prosent.
På morgenkvisten i dag får vi BNP-tall fra norsk økonomi for juli. Så langt virker tallene å tilsi fortsatt høyt aktivitetsnivå, men avtakende vekst, godt i tråd med sentralbankens anslag. Mens BNP-tallene nok må overraske en del for å påvirke utsiktene for Norges Bank og dermed markedsutviklingen, blir torsdagens tall fra Norges Banks regionale nettverk langt viktigere. Vi venter at BNP-veksten tar seg marginalt opp fra 0,0 prosent m/m i juni til 0,1 m/m prosent i juli.
Overraskende små kronereaksjoner. Kronekursen virket ikke å ta mye notis av at inflasjonen ble lavere enn ventet. EURNOK handler nær 11,44, om lag samme nivå som i går morges, mens USDNOK har falt 4 øre til 10.64 som følge av at EURUSD har trukket noe høyere gjennom gårsdagen.
Større tillit til at sentralbanken sammen med politiske myndigheter i tiden fremover vil greie å balansere renteutviklingen på en måte som demper inflasjonen uten å ødelegge hverken økonomien eller arbeidsmarkedet styrket oppdriften for det amerikanske aksjemarkedet i går. Samtidig bidro også selskapsnyheter fra teknologisektoren til å trekke i positiv retning, mens en svakere energisektor på den annen side dempet oppgangen. S&P500, Dow og Nasdaq innledet uken med en oppgang på henholdsvis 0.7%, 0.3% og 1.1%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 84-87% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen var ned med 0.3% til 13.8 punkter. Oppgangen ser imidlertid ut til å ha stanset litt i Asia i morgentimene i dag og futureskontraktene på de amerikanske indeksene peker i øyeblikket mot en åpning ned 0.1% ved start av handel i USA i ettermiddag. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner har siden stengetid i Oslo i går ettermiddag kommet opp med 1 basispunkt og ligger før åpning i dag på 4.29%.
Etter at indeksene i går fikk litt positiv drahjelp av en lavere KPI-vekst enn ventet har vi i det norske markedet i dag kommet frem til BNP-tallene for juli. Her er det ventet en helt flat utvikling i forhold til foregående måned. Fra de øvrige europeiske markedene får vi i dag i tillegg til flere nasjonale KPI-oppdateringer også tall for ledighetsutviklingen i Sverige og UK, samt forventningsindikatorer fra Eurosonen og Tyskland. Tidlig i ettermiddag får vi også en bedriftstillitsindikator fra USA. Inspirert av gårsdagens utvikling i den amerikanske teknologisektoren stiger de asiatiske markedene så langt i dag, og mens Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid er opp med 0.9% stiger de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket med mer forsiktige 0.2%. Oppgangen i Asia kommer på tross av at Oracle i handel etter børs i USA i går var ned rundt 5% etter å ha meldt om lavere salgsvekst for sine skybaserte løsninger enn ventet.
I oljemarkedet har Brent-prisen holdt seg på oversiden av USD 90 pr fat det siste halve døgnet. Mens vi venter på dagens månedlige oppdateringer av markedsutsiktene fra både OPEC og amerikanske energimyndigheter ser vi at prisen har kommet ned med begrensede USD 0.03 pr fat siden stengetid i går og i øyeblikket ligger på USD 91.02 pr fat. WTI-prisen har samtidig steget med like moderate USD 0.02 pr fat og ligger før åpning i dag på USD 87.75 pr fat. I løpet av ettermiddagen får vi også den første oppdateringen av utviklingen i de amerikanske lagerbeholdningene for forrige uke.
I forbindelse med kapitalmarkedsdagene forrige uke annonserte ledelsen i Salmar at de uten nye større investeringsløft i tiden fremover og på basis av dagens lisenser tar sikte på å få den årlige produksjonen opp i rundt 362.000 tonn innen 3-4 år. Samtidig er imidlertid investeringer for NOK 5-7 mrd satt på hold i påvente av blant annet en avklaring av grunnrenteskatt og reguleringer knyttet til utvikling og eventuell fremtidig offshoreproduksjon. Etter oppdateringene fra selskapet har vi for perioden 2026-2030 tatt opp våre estimerte vekstforventninger fra tidligere i gjennomsnitt 3% til nå 4% pr år. Basert på høyere disse høyere volumforventningene gjentar vi kjøpsanbefalingen på Salmar og har justert kursmålet opp fra NOK 550 til NOK 580 pr aksje. Kursen stengte i går på NOK 534.20 pr aksje.
SAS meldte etter stengetid i går at selskapet forlenger tidsfristen potensielle investorer har for å komme med et endelig tilbud om en finansieringsløsning i forbindelse med refinansieringsprosessen av selskapet. Fristen forlenges med en uke til 25. september. Samtidig jobber selskapet parallelt også med å få en domstolgodkjennelse av rekonstruksjonen knyttet til chapter 11-prosessen i USA. Her en avgjørelse ventet innen utgangen av året. Vi venter at en løsning vil implisere betydelig utvanning av eksisterende aksjonærer og har en salgsanbefaling med et kursmål på SEK 0.05 pr aksje. Kursen stengte i går på SEK 0.34 pr aksje.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.