Inflasjonen i Europa faller

Etter nok en svak dag på børsene i går (S&P500 i USA -0,61%, STOXX600 i Europa -1,07% og Oslo Børs -0,93%) har børsene i Asia steget så langt i dag, og futures antyder at aksjemarkedene i både USA og Europa vil stige når de åpner senere i dag. Markedsaktørene virker ikke å noen gang ha vært spesielt bekymret for at en avtale om å heve gjeldstaket i USA ikke skulle bli vedtatt, men at avtalen mellom Biden og McCarthy ble stemt igjennom i Representantenes hus i Kongressen i natt har nok, om noe, bidratt til å løfte stemningen. Avstemningen i Representantenes hus var det største hinderet for å få avtalen vedtatt, fordi det er der Republikanerne har flertall.

I rentemarkedet var det en litt retningsløs dag i går; amerikanske renter falt så smått etter at ulike representanter fra Fed; Phillip Jefferson og Patrick Harker, begge snakket om å «hoppe over» en renteheving på møtet i juni. Å «ta en pause» er blitt erstattet med «hoppe over» («skip»), noe som i seg selv egentlig er et tydelig signal om at Fed ikke er ferdig med å heve renta enda, noe Jefferson og Harker også understrekte i går. Markedsprisingen har endret seg til at det nå prises inn rett under 40 % sannsynlighet for en renteheving på 0,25 prosentpoeng (25bp) på rentemøtet i juni, men 85 % sannsynlighet for en heving innen møtet i juli. Andre Fed-representanter har argumentert for at det ikke er noe vits i å hoppe over et møte, så hvorvidt hevingen kommer i juni eller juli virker nå litt usikkert, vi holder fortsatt en knapp på juni.  

De såkalte JOLTS-tallene over ledige stillinger i USA steg overraskende i går, noe som indikerer at presset i det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt holder seg høyt, og understreker sånn sett behovet for fortsatt innstrammende pengepolitikk.

De daglige valutakjøpene/kronesalgene til Norges Bank på vegne av staten ble annonsert i går og de skal justeres ned til 1,3 milliarder NOK per dag i juni, fra 1,4 milliarder i mai. Dette var en litt mindre nedjustering enn vi hadde ventet (1,2 milliarder), men på linje med eller litt mer enn hva andre banker hadde forventet, så alt i alt kanskje i tråd med det som var forventningen i markedet. Basert på utslaget i kronekursen etter annonseringen, som var nada, kom tallene i alle fall ikke som en stor overraskelse. Utover dagen fikk derimot krona seg et løft, og det er litt uklart hvorfor; børsene falt som nevnt og oljeprisen var lite endret. Det er ikke alltid lett å forklare markedsbevegelser fra dag til dag, og i alle fall ikke krona. Uansett er EURNOK nå tilbake på 11,82, omtrent samme nivå som rett før helgen, etter en tur opp over 12-tallet tirsdag ettermiddag og i går.

Forhåndsestimater på inflasjonen i Tyskland, Frankrike og Italia i mai, som ble publisert i går, viste alle et større fall enn ventet, akkurat som spanske inflasjonstall viste dagen før. I alle land utenom Italia falt prisene faktisk med 0,1 % i forhold til april, noe som bidro til at fallet i totalinflasjonen på årsbasis ble enda større enn ventet; i Tyskland falt den fra 7,2 % år/år til 6,1 %, mens den var ventet å falle til 6,5 %. Tallene antyder at inflasjonen i eurosonen samlet sett også vil ha falt mer enn ventet i mai.

Merk at tallene som har kommet så langt fra de store eurolandene bare er på totalinflasjonen, ikke kjerneinflasjon, som justerer for varegrupper som svinger mye i pris, som f.eks. mat og energi. At totalinflasjonen faller mye nå er naturlig, blant annet som følge av at energiprisene er betydelig lavere enn på samme tid i fjor. Når den europeiske sentralbanken (ECB) skal vurdere trenden i det underliggende prispresset i økonomien er det kjerneinflasjonen som er mest relevant, fordi den ikke påvirkes like mye av f.eks. energiprisene.

Dette får vi tall på i dag, for eurosonen samlet sett, og kjerneinflasjonen ventes å falle til 5,5 % år/år, fra 5,6 % i april (vi venter en nedgang til 5,4 %). Dersom månedsveksten i kjerne-KPI holder seg høy, og underindeksen som måler tjenesteinflasjonen det samme, betyr det at det er liten grunn for ECB til å senke skuldrene helt enda. Det må nok flere rentehevinger til for å få ned presset i økonomien, nærmere bestemt to på 25bp, tror vi, slik at ECB får en innskuddsrente på 3,75 %. Dette er litt mer enn det markedet priser inn i dag, som er en av grunnen til at vi mener det er oppsiderisiko i markedsrenter i både EUR, NOK og USD den nærmeste tiden.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.