Lesetid
6 min lesetid
Publisert
16. mai 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 16. mai:
Inflasjonen i Sverige faller
Renteoppgang i Sverige tross inflasjonstall.
Inflasjonen i Sverige faller, noe mer enn Riksbankens anslag. Samlet inflasjon steg med 10,5 prosent i april, ned en tidel fra måneden før. Justert for rentekostnader og energivarer (KPIF-XE), kjerneinflasjonen Riksbanken ser på, var inflasjonen 8,4 prosent, ned 5 tideler fra mars. Nivået er fortsatt høyt, men noe lavere enn Riksbankens anslag fra april (8,6 prosent). Mens prisene på varer var uendret fra mars til april, steg tjenesteprisene utenom bolig med 1,0 prosent, godt over vanlig månedlig prisvekst. Nå vil vi få enda ett inflasjonstall før Riksbankens neste rentemøte i juni, men disse tallene vil på marginen være et argument i favør av de to medlemmene av rentekomiteen som stemte mot forrige renteheving på 50 basispunkter i april. Likevel, markedsprisingen for neste møte steg i etterkant, og priser nå inn en heving på 31 basispunkter. I dag får vi tall for inflasjonsforventningene, og mens de korte inflasjonsforventningene virker å ha stabilisert seg på et høyt nivå i overkant av 4 prosent, har de lengre inflasjonsforventningene falt tilbake til et nivå like over inflasjonsmålet.
Gjenåpningen i Kina mister momentum. Aktivitetsdataene for april viser at farten i kinesisk økonomi bremser. Riktignok er de publiserte årsvekst-ratene høye, men da sammenligner vi med fjorårets tall under en nedstengt kinesisk økonomi. For sammenligner vi med mars i år, falt produksjonen i industrien med 0,5 prosent i april, mens omsetningen i detaljhandelen steg med 0,5 prosent som var svakere enn i mars. Samtidig virker myndighetenes investeringsstimulans å bremse og ledigheten blant de unge stiger til et nytt rekordnivå. Dermed øker presset på sentralbanken, og det er ventet at PBoC både kan komme til å kutte ytterligere i reservekravet til bankene og i styringsrenten fremover.
Arbeidsmarkedet i Storbritannia har bremset den siste tiden, med en forsiktig oppgang i ledigheten og fall i ledige stillinger. Forventninger til videre vekstbrems har bidratt til at mange har ventet at arbeidsmarkedet skulle strammes ytterligere til fremover, men nå er det tegn til at denne tilstrammingen kan la vente på seg. Sysselsettingsveksten har vært sterkere enn ventet, og i forrige ukes Pengepolitiske rapport reviderte Bank of England opp til sterkere sysselsettingsvekst og lavere ledighet enn tidligere antatt fremover. Dagens arbeidsmarkedstall er i hvert fall ventet å vise uendret ledighet på 3,8 prosent i mars, og en lønnsvekst som forblir høy.
Brexit har gitt strammere arbeidsmarked i Storbritannia. Gårsdagens notat fra ECB er viktig i forståelsen av det britiske arbeidsmarkedet. Etter at tilfanget av utenlandsk arbeidskraft steg i takt med utvidelsen av EU, snudde dette etter Brexit. Og det er særlig de sektorene hvor denne arbeidskraften var viktig som har hatt problemer med å skaffe arbeidskraft etter pandemien. Det har gjort arbeidsmarkedet strammere enn det ellers ville vært, og bidratt til å holde lønnsveksten høyere enn ellers.
Den amerikanske detaljomsetningen har utviklet seg svakt de to siste månedene. Selv om noe trolig har vært relatert til været, peker det mot en oppbremsing i forbruket. Både vi og konsensus venter imidlertid et løft i april som følge av høyere bilsalg og høyere drivstoffpriser.
Markedsutviklingen på starten av uken minner om den fra forrige uke, nemlig uten de helt store bevegelsene. Aksjemarkedene så forsiktig oppgang, mens lange renter steg noen basispunkter. Oljeprisen steg forsiktig fra bunnen i går morges, mens kronen styrket seg +/-0,5 prosent mot flere valutaer. Den store kortsiktige risikofaktoren, det amerikanske gjeldstaket, har ennå ikke funnet sin løsning, og i går gjentok finansminister Yellen sin advarsel om at man kunne gå tom for penger 1. juni. Fortsatt virker partene å være et godt stykke unna en løsning, noe som nok vil prege markedene fremover.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Signaler om det som skal være fremdrift i forhandlingene om gjeldstaket ga sammen med positivt tolkede selskapsnyheter og en vending opp for oljeprisen et forsiktig løft for det amerikanske aksjemarkedet ved innledningen av uken. Renteoppgang og lavere industriaktivitet enn ventet bidro til å dempe oppgangen. Dow startet uken opp 0.1 %, S&P500 steg med 0.3 % og Nasdaq endte opp 0.7 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg nede på 67-85% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen steg samtidig med 0.5 % til 17.1 punkter. Futureskontrakten på S&P500 indikerer i morgentimene en nedgang på 0.2 % ved åpning av handelen i USA i ettermiddag. Tiårige amerikanske statsobligasjoner handles samtidig med en rente på 3.49 %, hvilket er 1 basispunkt lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går.
Nøkkeltall lagt fram i Kina tidligere i morges bekrefter at veksten i hovedsak akselererte fra mars til april. Takten i økningen viste seg imidlertid ikke å være fullt så kraftig som markedet på forhånd forventet. I kombinasjon med noe svekkelse av Yuan-kursen er det så langt i dag likevel tilstrekkelig til å skyve de viktigste kinesiske indeksene opp med inntil 0.5 %. I Japan ser Nikkei-indeksen kort før stengetid ut å stenge opp rundt 0.8 %. Når det gjelder videre makrotall vil oppmerksomheten nå i første omgang være rettet mot ettermiddagens amerikanske detaljhandelstall for april. Usikkerheten når det gjelder temperaturen i detaljhandelen kan ha steget noe som følge av de overraskende negative målingene av både forbrukertilliten og inflasjonsforventningene lagt fram på fredag. Før vi får detaljhandelstallene fra USA kl. 14.30 i ettermiddag får vi også oppdaterte tall for forventningene i Tyskland og i Eurosonen, samt det første anslaget for BNP-veksten i EU gjennom Q1. I tillegg følger også markedene med på de løpende forhandlingene om en mulig økning av det amerikanske gjeldstaket.
IEA følger i dag opp forrige ukes oppdateringer fra OPEC og US EIA med sin egen månedlige oljemarkedsrapport. I mellomtiden ser vi at etterspørselsbekymringene reflektert i prisfallet gjennom helgen har kommet mer i bakgrunnen igjen som følge av meldinger om at amerikanske myndigheter nå undersøker mulighetene for å starte å fylle opp igjen de strategiske reservene, problemene med å få kontroll på brannene i Canada og fornyet oppmerksomhet på det langvarige fraværet av økende riggaktivitet i USA. Brent-prisen har siden i går ettermiddag kommet opp med USD 0.85 pr. fat og ligger i øyeblikket på USD 75.56 pr. fat. WTI-prisen har i samme tidsrom steget med USD 0.90 pr. fat og ligger før åpning i Europa på USD 71.42 pr. fat.
Golden Ocean sender i dag ut sine kvartalstall for Q1 og følger deretter disse opp med en presentasjon kl. 16.00 i ettermiddag. Med EBITDA-forventninger på USD 35 mill. ligger vi, på tross av et EBITDA-estimat for hele 2023 rundt 18 % over konsensus, noe lavere enn markedets Q1-forventninger om USD 41 mill. Videre venter vi et utbytte på USD 0.05 pr. aksje mot konsensusforventninger på USD 0.02 pr. aksje. Basert på den globale ordreboken ser flåteveksten i tørrbulksektoren ut til å holde seg på et lavt nivå i tiden fremover, ratene ser i siste halvdel av februar i tillegg ut til å ha passert den sesongmessige bunnen og kursen har kommet ned igjen med nesten 10 % fra en topp i begynnelsen av mars. Kursen stengte i går på NOK 90.68 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens oppdatering en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 149 pr. aksje.
Lerøy Seafood har i morgentimene lagt fram tall som viser at operasjonell EBIT for Q1 endte på NOK 989 mill. mot vårt estimat på NOK 1.067 mill. og konsensus på NOK 1.077 mill. I likhet med for de andre aktørene i sektoren vil det i forbindelse med presentasjonen i dag kunne bli fokus på eventuelle konsekvenser av den foreslåtte grunnrenteskatten. I tillegg vil investorene være interessert i å høre mer om den planlagte anvendelsen av NOK 1.5 mrd. selskapet nylig hentet inn i obligasjonsmarkedet. Lerøy stengte i går på NOK 54.80 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer som følge av dagens gjennomgang en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 67 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.