Inflasjonen i USA har blitt altfor høy

Markedene, og nyhetsoverskriftene (i internasjonal finanspresse, vel å merke), preges av særlig to ting om dagen: krigen i Ukraina og den amerikanske sentralbanken (Fed). I går var det igjen Fed som stjal oppmerksomheten. Lael Brainard, som sitter i styret i Fed og er nominert av president Biden til å bli den neste visesentralbanksjefen, holdt en tale som sendte rentene opp og aksjemarkedet ned. Brainard fulgte opp kommentarene som Powell, sjefen selv, kom med for to uker siden, om at inflasjonen i USA har blitt altfor høy, og at Fed er villig til å gå aggressivt til verks for å få den ned igjen.

Mer presist sa Brainard at det var av «paramount importance» å få inflasjonen ned. «Of paramount importance» er vanskelig å oversette til norsk, men «ekstremt viktig» passer nok bra. På grunn av det, sa Brainard, ville Fed fortsette å metodisk stramme inn pengepolitikken gjennom en serie av rentehevinger, og ved å starte å redusere balansen sin i en «høy fart» allerede etter rentemøtet deres i mai. Fed har tidligere sagt at det er renta som er verktøyet de skal bruke for å få ned inflasjonen, og at nedbyggingen av balansen ikke skal være et aktivt virkemiddel. Brainards kommentarer i går antyder at Fed nå tenker annerledes om dette, og er villig til å bruke begge deler som aktive verktøy. Det var trolig dette markedene reagerte på.

Under koronakrisen i 2020 kuttet Fed styringsrenta til 0 og «trykket penger», enkelt sagt, som de brukte til å kjøpe i hovedsak statsobligasjoner fra andre aktører. Det økte Feds balanse, og gjorde at det ble mer penger i omløp i det finansielle systemet. Fed er en stor aktør med ubegrensede midler, som ikke bryr seg om pris og avkastning. At de kjøpte store mengder statsobligasjoner bidro også til å presse verdien av disse opp, og rentene på dem ned. Feds balanseøkning (også kalt «QE») bidro dermed til både mer penger i omløp i det finansielle systemet, og til å presse rentene med lenger løpetid ned. Sistnevnte er viktig i USA, der bedrifter og husholdninger stort sett har fastrentelån.

Når Fed nå skal stramme inn politikken igjen og redusere balansen sin betyr det to ting: at de ekstra pengene i omløp i finanssystemet skal trekkes tilbake, og at tilbudet av statsobligasjoner tilgjengelig for andre aktører, som ikke har ubegrensede midler og som bryr seg om pris og avkastning, blir større. Sistnevnte kan bety at renter med lengre løpetid stiger, noe som betyr at Feds innstramming blir mer effektiv. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med 10-års løpetid steg med 0,11 prosentpoeng (11bp) rett etter Brainards tale i går, og totalt med 0,24bp siden i går tidlig, til 2,62 % i skrivende stund. 2-årsrentene steg også, med 18bp, og til 2,59 % i skrivende stund.

Den mye omtalte rentekurven, altså forskjellen på 10- og 2-årsrenter, steg dermed tilbake igjen i positivt territorium (10-årsrentene ble igjen så vidt høyere enn 2-årsrentene), etter å ha vært negativ de siste dagene. Vi tror nettopp dette, altså å unngå en invertert rentekurve, er grunnen til at Fed nå vil bruke balansen sin mer aggressivt. Å unngå en invertert rentekurve er viktig for Fed både fordi det historisk har vært et pålitelig resesjonsvarsel, men også fordi Fed må få de lange rentene opp for å ha en tilstrekkelig innstrammende effekt på økonomien.

Vi tror imidlertid ikke det vil bli så lett som å bare redusere balansen sin i en «høy fart». Den andre effekten av at Fed reduserer balansen sin, nemlig at de trekker likviditet ut av systemet, vil trolig ha en negativ effekt på investorenes vilje til å ta risiko. Når risikoviljen faller og svingningene i aksjemarkedet stiger er det vanlig at etterspørselen etter trygge investeringer, som amerikanske statsobligasjoner, øker. Den paradoksale effekten av Feds balansereduksjon kan dermed bli at rentene på amerikanske statsobligasjoner faller, ikke øker, dersom de går mer aggressivt til verks. Rentene må likevel opp, det har Fed nå gjort tydelig. I stedet for å redusere balansen raskt tror vi de kan komme til å gå for en variant der de selger obligasjoner med lang løpetid og kjøper obligasjoner med kort løpetid, for å unngå å drenere systemet for for mye likviditet, for raskt.

Uansett hvilken vei man bruker for å komme dit skal rentene opp, både de med kort og med lang løpetid, det er budskapet Fed nå bruker enhver anledning til å få oss til å forstå.