Hvorfor er det så vanskelig å få ned inflasjonen?

Hvorfor har den siste mila blitt så lang? Det var tittelen på sentralbanksjefens høstforedrag som hun holdt i går. Wolden Bache ønsket å forklare hvorfor det tar så lang tid å få inflasjonen helt tilbake til 2 prosent. En åpenbar forklaring er at renten ikke har vært satt mer opp, og det skyldes at Norges Bank også hensyntar realøkonomien og arbeidsmarkedet. I talen påpekte Wolden Bache tre andre faktorer; at tjenesteprisene sjelden settes ned, at høyere eksportpriser har bidratt til høyere lønnsvekst og at inflasjonsforventningene har holdt seg høye.    
 
Tjenestepriser settes sjelden ned. Denne forklaringen bygger på nye analyser av detaljerte prisdata. De viser at mens prisene på varer (typisk bensin) settes både opp og ned, vil prisene på tjenester (typisk en frisørtime) stort sett bare justeres opp. Dette skyldes at kostnadene ved produksjon av tjenester knyttes til arbeidsinnsats og lønnskutt er svært uvanlig. I tillegg kan frisøren ha lite å hente på priskutt, så lenge kundene ikke kjenner prisene hos konkurrentene.    

Nå klokken 08:00 kommer inflasjonen for september. Vi tror tallene vil bygge opp under historien om en lang mil. Som konsensus venter vi en liten oppgang i kjerneinflasjonen til 3,1 prosent, og en klar oppgang i samlet inflasjon.   

Franske statsrenter har steget mye i det siste. Nivået på tiårsrenten er nå 4,90 prosent (stabil i går) og forskjellen mellom fransk og tysk rente har kommet opp i 140bp. (Den italienske ligger 120bp høyere enn den tyske). Dette er den største forskjellen siden eurokrisen i 2012, da Draghi måtte ty til «whatever it takes» for å forsvare euroen. I et notat sendt ut i går, forklarer Jeanette både hvorfor rentene har steget, men også hvorfor det er risiko for ytterligere oppgang fremover, og hva som skal til for at ECB griper inn.    

Fire grunner til høyere renter. Det franske budsjettunderskuddet har økt til 5,4 prosent av BNP, og statsminister Lecornu sliter med å få det ned igjen, bl.a. pga. de høye rentene. Det er presidentvalg i april/mai neste år, Le Pen ligger an til å vinne og hun går inn for å senke pensjonsalderen. I tillegg er veksten i fransk økonomi svak, og utsiktene labre. Og, Frankrike rammes hardere av oppgangen i statsrentene enn mange andre land fordi statsgjelden allerede er svært høy, nesten 120 prosent av BNP.     

Langt igjen til ECB-inngrep. Vi mener det er risiko for enda høyere renteforskjell mot tyske renter i perioden fram mot presidentvalget. Dette er ikke likevel nødvendigvis nok for å få ECB på banen med tiltak, som f.eks. å aktivere TPI og kjøpe statsobligasjoner. Blir det en fullstendig statsgjeldskrise, tror vi likevel definitivt ECB vil være forberedt til å trå til med nødvendige grep.

Tydelig rentevarsel fra Thedéen i går. I en tale i går ettermiddag sa den svenske sentralbanksjefen at svensk økonomi har utviklet seg bedre enn ventet og at risikoen for at inflasjonen kan bli for høy har tiltatt. Han mener derfor det er sterke grunner til å heve renten i nær fremtid. Neste mulighet er rentebeslutningen som annonseres 4. november.

Aksjekursene falt i går. Nedgang for brikkeselskaper bidro til en nedgang på 12, prosent for Nasdaq. I Europa falt Stoxx600 med 0,8 prosent, tynget av statsrenteuroen. Råoljeprisen (Brent) holder seg godt over 100 dollar fatet. Det hjalp lite at Trump sa at USA ikke vil angripe Iran før etter mellomvalget i begynnelsen av november.