Inflasjonen spiser opp lønnsveksten

De norske inflasjonstallene som kom fredag, fortsatte i samme mønster vi har sett en stund. Samlet inflasjon økte og kom opp i 3,4 prosent. Den viktigste grunnen til det er oppgangen i strømprisene. Prisen på strøm (inkludert nettleie) steg med 12,5 prosent bare fra juli til august. Sammenlignet med august i fjor er strømprisen opp 97,9 prosent – altså i praksis doblet. Den eksepsjonelle oppgangen, som vi ikke har sett maken til i perioden etter 1980, skyldes hovedsakelig at i fjor var vannmagasinene fulle og prisene lave, mens det i år er mangel på vann og dermed høye priser. Strømprisene i Sør-Norge løftes også av at det er høye gasspriser i Tyskland.   

Samlet inflasjon har hittil i år vært 3,0 prosent i gjennomsnitt. Dersom resultatet for året skulle bli enda litt høyere, betyr det i så fall at inflasjonen spiser opp det aller meste av årets lønnsvekst, som vi anslår til 3,3 prosent. Til sammenligning kan kjerneinflasjonen, altså prisveksten utenom avgifter og energi, havne rundt 1,5 prosent. I august falt kjerneinflasjonen til kun 1,0 prosent. Dette var helt i tråd med Norges Banks anslag, og hindrer derfor ikke at første renteheving kommer som planlagt 23. september. Kjerneinflasjonen er lav først og fremst fordi importprisveksten er svært lav. Den var kun 0,2 prosent (årlig vekst), noe som igjen skyldes at kronen har styrket seg mye i løpet fra i fjor høst til i våres. Innenlandsk inflasjon steg til 1,4 prosent.

Selv om oppgangen i samlet inflasjon var høyere i august enn vi hadde lagt til grunn, rokker ikke oppgangen mye ved våre prognoser. Vi hadde allerede tatt høyde for at reallønnsveksten ville bli svært lav i år. Norges Bank hadde også tatt høyde for denne effekten i sine prognoser for juni. Sentralbanken anslo da at både lønningene og inflasjonen ville øke med 2,8 prosent i år. Nå ser det ut til at begge disse anslagene vil bli justert opp. Men, for rentevurderingene burde ikke ha noe særlig å si. Les gjerne Oddmunds inflasjonskommentar her.        

Aksjemarkedene gikk surt på fredag. I USA falt de børsene 0,8-0,9 prosent, mens i Europa avtok Stoxx600 med 0,3 prosent. Asia starter denne uka litt blandet, med svak nedgang i Japan og ditto oppgang i Kina. De lange rentene internasjonalt trakk litt opp på fredag, mens den norske kronen fortsatt sin relativt stabile utvikling. Oljeprisen (Brent) har trukket opp til i overkant av 73 dollar fatet.  

Denne uka er full av inflasjonstall fra andre land. I morgen kommer de svenske tallene, der vi venter en oppgang i kjerneinflasjonen (KPIF) fra 1,7 til 1,9 prosent. Og, enda viktigere er de amerikanske inflasjonstallene som slippes i morgen ettermiddag. Det er ventet en ørliten nedgang i samlet inflasjon til 5,3 prosent, mens kjerneinflasjonen antas å holde seg stabil på 4,3 prosent. Men, det synes å være en viss oppsiderisiko i amerikansk inflasjon skal vi tro signalene fra forrige ukes Beige Book, der det ble rapportert at mange bedrifter kan være i ferd med å sende regningen fra høyere råvarepriser videre til forbrukerne. Onsdag kommer britisk inflasjon. Den er ventet å gjøre et byks oppover, fra 2,0 prosent til 2,9 prosent, etter en litt overraskende nedgang forrige måned.  

Viktigst her hjemme denne uka er det regionale nettverket, som slippes i morgen. Som alltid danner denne rapporten et viktig bakteppe for Norges Banks nye rentebane. Vi legger til grunn av nettverket vil rapportere om en vesentlig sterkere utvikling i de siste tre månedene enn det de gjorde i juni. Det skyldes gjenåpningen. På den annen siden ser vi for oss at utsiktene for de neste seks månedene vil være en del svakere enn de var i juni. Likevel tror vi ikke denne rapporten vil rokke ved planene om fire renteøkninger det kommende året.   

Stortingsvalget vil også få oppmerksomhet, selv om vi mener at utfallet vil ha lite å si for finanspolitikken fremover. Åtte år med borgerlig flertall har ført til en oppgang i den offentlige utgiftsandelen, mens skatt og avgifter har vært relativt stabil målt i prosent av BNP. Det ligger an til at Jonas Gahr Støre blir statsminister, sannsynligvis for en ny mindretallsregjering. Alle partiene vil holde seg til handlingsregelen, noe som tilsier at det ikke blir store endringer i politikkinnretningen.