Inflasjonsfall, lav ledighet og rentekutt

Makroøkonomene i DNB Markets er ute med første Økonomiske Utsikter i 2024. Etter fire dramatiske makroøkonomiske år, ser økonomene at inflasjonen går sakte inn for landing i 2024.

– Inflasjonsbølgen var en konsekvens av pandemi og storstilt krisehjelp, denne bølgen viste seg å være både høyere og drygere enn forventet, sier Kjersti Haugland.

Haugland er sjeføkonom i DNB Markets. I USA går det økonomiske lokomotivet videre, mens det i Tyskland er tegn til avkjøling.

– Europa har i større grad strevet med en energikrise, og svært høye energipriser, som følge av krigen i Ukraina, sier Haugland.

Tyskland merker en laber vareetterspørsel samtidig som kinesiske konkurrenter kjemper stadig hardere om kundene.

– Kina har latt boligkrisen gå sin gang og heller satt alle kluter til for å dominere strategisk viktige næringer, sier Haugland. 

Gjennomført kalddusj i Norge og Sverige

– Norske husholdninger har fått en kraftigere kalddusj av renteøkningene enn tyske eller amerikanske, det er fordi vi har høy gjeldsbyrde og de fleste velger flytende rente, sier Haugland.

Hun anslår at Norge vil bruke lengre tid på å få ned inflasjonen til to prosent, mens både USA, eurosonen og Sverige trolig når inflasjonsmålet mot slutten av 2024.

– Norges høyere inflasjon skyldes direkte og indirekte effekter av kronesvekkelsen, indirekte gjennom bedre lønnsomhet i industrien som gir rom for høyere ramme for lønnsveksten, sier Haugland.

– Vi anslår myke landinger, uten økonomiske tilbakeslag og markert oppgang i arbeidsledigheten, sier sjeføkonomen.

Vestlige husholdninger får støtte fra flere kanter, det hjelper på situasjonen.

– Vi tror at lønnsveksten forblir høyere enn normalt, kombinert med lavere prisvekst, vil det gi oppgang i reallønnen og disponible inntekter etter flere tunge år. 

Forbruksvekst?

– Lønnsvekst og lavere inflasjon betyr at det ligger an til forbruksvekst både i USA og eurosonen. I Norge, Sverige og Storbritannia er gjelden høyere og rentene biter raskere, der vil forbrukerne sannsynligvis være mer forsiktige, sier Haugland.

Hun forteller at Norges Bank har gjort seg noen erfaringer med å la rentedifferansen være for stor mot utlandet.

– Norges Bank var den første vestlige sentralbanken som sakket rentehevingene, og ble sannsynligvis den siste til å heve den. Den svake kronen var en viktig bidragsyter til å øke styringsrenten, og hensynet til krona vil nok også gjøre at Norges Bank vegre seg for å ha for stor rentedifferanse, sier Haugland. 

Et knippe rivere gir høyere inflasjon for en lengre periode

– Den myke landingen, i kombinasjon med kostnads- og aktivitetsdrivende strukturendringer knyttet til klima- og energiomstillingen, økt proteksjonisme og deglobalisering, vil øke usikkerheten om hvorvidt nedgangen i inflasjonen blir av det varige slaget, forteller sjeføkonomen.

Hun mener derfor at sentralbankrentene trolig vil stabilisere seg på et høyere nivå enn det vi var vant til før pandemien. Markedene tror på en gunstig cocktail av rentefall og myk økonomisk landing, spesielt i USA.

– Vi tror på myk landing og er mer optimistiske på økonomisk vekst enn konsensus, men vi tror ikke dette kan kombineres med så tidlig og markant rentenedgang som markedet priser inn, sier Haugland. 

Skuffelsens år for risikoaktiva?

Sjeføkonomen tror deres syn på de økonomiske utsiktene kan gjøre det trøblete for risikoaktiva.

– Det inkluderer den norske krona. Krona gjorde det veldig godt på slutten av 2023 med økt rente i Norge kombinert med fall i markedsrentene i resten av Vesten. Dersom markedsrentene reprises, slik vi venter, vil risikoappetitten svekkes og rentedifferansen mot utlandet krympe, sier hun.

Det er forhold som ikke er gunstige for den norske krona.

– Vi tror euroen står i 12 igjen innen 2024 er omme, sier Haugland.

Trøblete storpolitikk

– Storpolitiske forhold gir grunn til å tro at det fortsatt vil være vekst i både offentlige og private investeringer i årene som kommer, sier sjeføkonomen.

Hun peker på at det ikke er noen tegn til bedring i forholdet mellom Vesten og Russland, selv om krigen mellom Russland og Ukraina skulle ta slutt.

– Vi ser heller ingen ende på rivaliseringen mellom USA og Kina. Kinas raske teknologiske fremskritt, ikke minst innenfor halvlederindustrien, vil nok heller bidra til at spenningen tiltar, utdyper Haugland.

Makroøkonomene forventer derfor at Vesten, med USA i spissen, kommer til å fortsette å sette opp handelshindringer og subsidier for å stagge Kina og bygge opp strategisk viktig industri.

– Sist, men ikke minst, for å nå ambisiøse klimamål må det investeres stort og raskt i produksjon av fornybar energi, mer energieffektive bygg og renere produksjonsprosesser, sier Haugland.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.