Inflasjonsfrykt tynget amerikanske aksjemarkeder

ISM for tjenestesektoren i USA steg fra 52,1 i november til 54,1 i desember, klart mer enn ventet, og understøttet dermed bildet av en fortsatt god vekst i amerikansk økonomi. Litt bekymringsfullt var det at delindeksen for betalte priser steg markert, fra 58,2 til 64,4. Det understøtter bekymringen om at konsumprisveksten fremover kan holde seg oppe og endog stige litt, noe som vil bidra til høyere rente. 

Kanskje var det slike bekymringer som tynget amerikanske aksjemarkeder i går. I alle fall avtok S&P 500 med 1,1 prosent i går, og lange amerikanske statsrenter steg. 10-års amerikanske statsrente handles nå rundt 4,68 prosent, tett på toppen fra april i fjor, etter en oppgang på sju basispunkter fra i går. 

Svingningene i kursen mellom euro og dollar har fortsatt. Målt fra i går morges har EURUSD falt med 0,5 prosent, muligens drevet av økte renteforventninger. Den norske kronen har holdt seg om lag uendret mot euro, og dermed svekket seg med 0,5 prosent mot dollar. Dollaren har blitt 0,7 prosent dyrere for svenskene.

Kjerneinflasjonen i eurosonen var 2,7 prosent i desember ifølge foreløpige tall som ble lagt fram i går. Det var det samme som i november og i tråd med konsensusforventningene, men en tidel lavere enn vi anslo. Inflasjonen i alt steg fra 2,2 prosent i november til 2,4 prosent i desember. Denne oppgangen var i tråd med forventningene og skyldes i all hovedsak baseeffekter i energiprisene. Selv om inflasjonen steg i desember var det i tråd med ECBs forventninger og vil neppe være til hinder for at sentralbanken kan senke renten på møtet i slutten av måneden. 

I dag kommer det inflasjonstall for Sverige. Vi tror at kjerneinflasjonen, der energipriser holdes utenom (KPIEX) steg med 2,3 prosent å/å i desember. Det vil i så fall være et knepp ned fra veksten i november. Anslaget er basert på en månedsvekst på 0,5 prosent, noe som er på linje med normalveksten i desember. Selv om dette er noe over Riksbankens anslag, tror vi ikke det er tilstrekkelig til å hindre et nytt rentekutt på møtet i slutten av januar. Som i eurosonen er det prisveksten for tjenester som holder den samlede prisveksten oppe. Etter to år med nedgang i veksttakten for varepriser, er det verdt å merke seg at veksttakten har tatt seg litt opp de siste månedene. Skulle dette fortsette uten at prisveksten for tjenester kommer ned, kan kjerneinflasjonen ta seg videre opp. I så fall kan Riksbanken etter hvert suspendere videre nedgang i rentene. 

På fredag kommer de norske inflasjonstallene for desember. Kjerneinflasjonen steg til 3,0 prosent i november. Vi tror kjerneprisene steg med 2,8 prosent i desember. Det er det samme anslaget som Norges Bank og konsensus. Til grunn for vårt anslag ligger en forventning om at matprisene falt med 2,5 prosent fra november til desember, noe mer enn vanlig for desember måned. Vi tror imidlertid denne nedganger ble motvirket av økte priser for gruppene møbler, kultur og fritid og restauranter. Konsensus venter at samlet prisvekst stiger til 2,5 prosent i desember, fra 2,4 prosent i november. Vi anslo en oppgang i elektrisitetsprisene i KPI på 15 prosent, noe som vil kunne øke samlet inflasjon til 2,8 prosent. Det er også i tråd med Norges Banks anslag. Det er allerede sterke forventninger i markedene til rentekutt i mars, slik Norges Bank har signalisert. En desemberinflasjon i tråd med våre anslag vil derfor neppe gi noe særlige markedsutslag.