Inflasjonshopp i Sverige

Foreløpige tall på kjerneinflasjonen KPI-XE steg til 2,7 prosent i januar, over konsensus og Riksbankens anslag. Nye vekter i KPI-beregningen, som først blir offentliggjort senere i februar, kan ha bidratt til oppgangen i den rapporterte inflasjonen. Det er vanskelig å skille hva som lå bak januar-tallene.

Riksbanksjef Thedéen understreket at det nå er tid for tålmodighet. Det tar tid før kuttene i styringsrenten får full effekt i økonomien. Han nevnte at kjerneinflasjonen har holdt seg nær 2 prosent i Sverige, men advarte mot å ta den lave prisveksten for gitt. På den andre siden: selv om svensk økonomi nå er i bedring, er det en del usikkerhet knyttet til aktiviteten i Europa med en handelskrig i horisonten. Uttalelsene fremhever behovet for sentralbankene å se an situasjonen, og gå gradvis fram.

Bank of England kuttet som ventet styringsrenten med 25 bp til 4,50 prosent. Litt mer overraskende var det at to av de ni komitémedlemmene ville gå enda lenger og kutte med 50 punkter, en mer «duete» holdning enn forventet. Britisk økonomi mister fart (sentralbanken nedjusterte BNP-vekstanslaget sitt for 2025 til kun 0,75 prosent), men samtidig er både lønns- og prisveksten fortsatt altfor høye. Vi tror sentralbanken kommer til å kutte renten to ganger til i denne syklusen, på hovedmøtene, slik at styringsrenten lander på 4 prosent – en fortsatt stram linje for å holde inflasjonen i sjakk. Les mer i Knuts kommentar. Pundet svekket seg noe mot dollaren og euroen i etterkant av beslutningen, men har siden hentet seg nesten helt inn. Det virker som markedet vektlegger det at Bank of England også varsler at de vil gå «forsiktig» og «gradvis» fram.

Nye beregninger for lønnsveksten taler for forsiktighet også fra Norges Bank. Statistisk sentralbyrå har beregnet veksten i årslønnen i fjor til 5,5 prosent. Det var over den anslåtte rammen for industrien og Norges Banks anslag (begge på 5,2 prosent). Det er verdt å merke seg at mange statsansatte ikke fikk utbetalt lønnstillegg i fjor grunnet konflikt. Dersom beregnede etterbetalinger medregnes, steg årslønnen med 5,7 prosent, ifølge SSB. Det tyder på en høyere underliggende vekst i lønningene enn Norges Bank la til grunn i desember. Dessuten vil den faktiske veksten i år trekkes opp av at disse «konflikttilleggene» utbetales i år. Vi tror ikke dette står i veien for at renten settes ned i mars, men det er et argument for ikke å sette renten ned for raskt fremover.

Finansminister Bessent vil snakke ned lange renter og ned oljeprisen. Siden toppen på 4,8 prosent for tre uker siden, har den amerikanske «tiåringen» falt med 37 bp til 4,44 prosent i skrivende stund. Brent falt med over 7 dollar fatet (ca. 10 prosent) i løpet av de samme tre ukene. I gårsdagens intervju sa Bessent at Trump er mer opptatt av de lange rentene i markedet, heller enn Feds styringsrenter. Dette er imidlertid ikke lett for myndighetene å få til, og «tiåringen» steg heller med 3 bp i går. Videre gjentok Bessent at målet med de høye tollsatsene er å forflytte produksjon hjem til USA, et signal på at Trump mener alvor med truslene. Når Bessent så forteller om ønsket fall i oljeprisen, er det ment å motvirke høyere inflasjonspress. Trump har allerede bedt OPEC om å øke produksjonen. Selv har jeg tolket det mer i retningen å motvirke bortfall av f.eks. sanksjonert Iransk olje, men spørsmålet nå er hvor seriøst Trump vil ha ned oljeprisen for inflasjonens skyld – og om skiferoljeprodusentene da vil «drill, baby, drill».

Senere i dag slippes arbeidsmarkedstallene fra USA. Om det blir nok en måned med solid oppgang i sysselsettingen, tyder det på at høstens svakhet i arbeidsmarkedet var midlertidig, og støtter det opp under Feds beslutning å ta en pause med rentekuttene.