DNB Markets morgenrapport 13. desember:

Inflasjonshopp som opptakt til rentemøter

Norsk inflasjon økte betydelig mer enn ventet i november.

ØKTE PRISER: Norsk inflasjon økte betydelig mer enn ventet i november. Årsveksten for samlet inflasjon kom helt opp i 5,1 prosent. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 13. des. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Årsveksten for samlet inflasjon kom helt opp i 5,1 prosent, det høyeste som er registrert siden 2008. Det var ikke bare vi som ble overrasket over den høye inflasjonen; Norges Bank hadde et anslag på 3,9 prosent i sin rapport fra september. Det var strømprisene som trakk inflasjonen opp. Fra november 2020 til november 2021 steg strømprisene med intet mindre enn 123,5 prosent. Ifølge SSB betyr det at pris på elektrisitet og nettleie isolert sett trakk opp KPI-veksten med 3,3 prosentpoeng. Utenom avgifter og energi var inflasjonen kun 1,3 prosent. Effektene av kronestyrking demper den importerte inflasjonen.  
 
Selv om kjerneinflasjonen er lav, ser den ut til å være på vei oppover. I oktober var kjerneinflasjonen kun 0,9 prosent. Oppgangen kan være tegn på et det underliggende inflasjonspresset er i ferd med å øke. En slik utvikling understøttes av Norges Banks regionale nettverk, sentralbankens forventningsundersøkelse, samt av en del anekdotisk informasjon. Vi tror derfor fredagens tall støtter opp under renteheving på torsdag, selv om økt smitte og nye restriksjoner har sådd tvil om renten faktisk vil bli satt opp.  
 
I lys av voldsomme prisøkningen på strøm, lanserte regjeringen sin hjelpepakke til strømkundene på lørdag. Den innebærer at staten tar halvparten av prisen når den overstiger 70 øre per kilowattime, inntil et samlet forbruk per måned på 5000 kilowattimer. Ordningen gjelder for månedene desember til mars, og anslås å beløpe seg til rundt 5 mrd. kroner.    
 
Amerikansk inflasjon steg i november til det høyeste nivået siden juni 1982. Samlet inflasjon kom opp i 6,8 prosent, dvs. omtrent som antatt. Kjerneinflasjonen steg som ventet til 4,9 prosent, det høyeste siden 1991. Som i oktober er inflasjonen bredt basert. Det trimmede gjennomsnittet, som tar bort de 16 prosent mest ekstreme prisutslagene (8 prosent av økningene og 8 prosent av prisfallene), steg til hele 4,6 prosent. Dette er betydelig mer bekymringsfullt enn i vår, da kun enkelte priser (f.eks. på brukte biler) trakk inflasjonen opp. En bredt basert prisoppgang, der også husleiene stiger stadig mer, vil gi utfordringer for Fed fremover. Dette vil åpenbart bli et sentralt tema på onsdagens rentemøte.
 
Markedene ble ikke negativt påvirket av den svært så høye amerikanske inflasjonen. Snarere tvert imot. Det amerikanske aksjemarkedet steg på fredag (med S&P500 opp 1 prosent), mens de lange rentene falt og tiåringen endte dagen på 1,48 prosent. En mulighet er at markedene bare ignorerte inflasjonen siden den tross alt kom ut i tråd med anslagene på forhånd. Det kan også være at markedene uansett nå vil se an Feds rentemøte. Fed-sjef Powell har dessuten allerede varslet nedtrappingen av verdipapirkjøpene økes (antakelig dobles), slik at prosessen er ferdig i mars. Det åpner for renteoppgang allerede til våren. Markedet priser nå inn en relativt høy sannsynlighet for at første heving kommer i begynnelsen av mai. Signalene kan gi inntrykk av at sentralbanken nå vil adressere inflasjonen i større grad fremover.  
 
Berg-og-dalbanen for kronekursen ser ut til å fortsette. Etter den markerte svekkelsen av kronen på torsdag, hentet den seg noe inn igjen i løpet av fredagen. Både EURNOK og USDNOK har falt 0,6 prosent siden fredag morgen, og EURNOK handles i dag ned mot 10,10. Styrkingen gjennom fredagen kom til tross for en blandet utvikling i aksjemarkedene. Selv om børsene steg i USA, var det nedgang i Europa, inklusive Oslo Børs. Styrkingen kan muligens ha noe sammenheng med at oljeprisen trakk videre opp til et nivå i overkant av 76 dollar fatet.
 
Det er ikke bare Norges Bank og Fed som avholder rentemøter denne uken. Også Bank of England og ECB skal publisere sine beslutninger på torsdag ettermiddag. Etter at BoE ikke hevet renten på forrige møte i begynnelsen av november, var det inntil nylig ventet at det ville komme en heving nå. Nye Covid-restriksjoner gjør at hevingen kan bli utsatt på nytt, se forhåndsomtalen her.  ECB ventes å kunne øke de ordinære verdipapirkjøpene en periode, for å dempe overgangen når PEPP-programmet avvikles, se Kjerstis forhåndsomtale her. I dag møtes finansministrene i G7 for å diskutere inflasjonen.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Investorene i det amerikanske aksjemarkedet tvilte seg fredag fram til at en KPI-vekst på linje med forventningene ville, uavhengig av det økte nivået, være tilstrekkelig til at Fed denne uken velger å holde seg til den opprinnelige planen. Kombinert med de positive selskapsoppdateringene fra teknologisektoren, uendrede pandemibekymringer og høyere oljepriser gjorde redusert uro for enda raskere inflasjonsdempende tiltak fra sentralbanken at Dow, S&P500 og Nasdaq kunne avslutte uken opp henholdsvis 0.6 %, 1 % og 0.7 %. Samtidig endte volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene på 88–103 % av gjennomsnittet for de siste tre måneder, mens VIX-indeksen var ned med 13.4 % til 18.7 punkter. I morgentimene ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner på 1.49 %, hvilket er opp 2 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen.            

Med unntak for en svekkelse på 0.4 % i Sør-Korea ser de viktigste asiatiske markedene så langt i dag ut til å få en positiv start på uken. Oppgangen er hjulpet av forventninger til at kinesiske myndigheter vil fortsette en stimuleringspolitikk med sikte på å holde veksten oppe også gjennom 2022. Dette innebærer utsikter for ytterligere tiltak både i form av økte investeringsprogrammer, lave renter og god kredittilgang. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket opp inntil 1 %. I Japan er Nikkei-indeksen kort før stengetid opp 0.7 %. Markedsutviklingen i USA og Kina veier her opp for en Tankanrapport som kom inn like i underkant av forventningene. Fokus denne uken ser i første rekke ut til å kunne bli rettet mot runden med rentemøter. Den amerikanske sentralbanken kommer med sine rentekonklusjoner onsdag kveld, mens Norges Bank, BoE og ESB kommer med sine respektive konklusjoner i løpet av torsdagen. 

Redusert bekymring for ytterligere negative etterspørselsvirkninger av nye virusvarianter gjør sammen med signalene om støtte til opprettholdt kinesisk veksttakt fremover at Brent-prisen i morgentimene i dag har kommet opp på USD 76.16 pr. fat.  Det er opp USD 1.30 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet på fredag. WTI-prisen steg i USA på fredag med USD 1.2 pr. fat til USD 71.77 pr. fat og har i morgentimene i dag kommet videre opp på USD 72.74 pr. fat.     
                       
Kursutviklingen i Rana Gruber har siden børsnoteringen vist seg å følge relativt tett på utviklingen i jernmalmprisene. Forrige uke så vi imidlertid at kursen justert for utbyttet på NOK 2.50 pr. aksje var opp med nesten 4 %, mens jernmalmprisene i samme periode og målt i NOK steg med 10 %. Dersom vi hadde lagt forrige ukes løpende spotpriser, valutakurser og fraktkostnader inn i våre estimater ville dette løftet forventet inntjening for de neste tolv måneder med like under NOK 3 pr. aksje til totalt like under NOK 12 pr. aksje. Kombinasjonen av høy volatilitet i prisene på disse inputfaktorene og samtidig betydelige utslag i inntjeningen ved endrede jernmalmpriser gjør at vi i våre estimater for de neste tolv måneder ligger inne med en mer moderat estimert inntjening på NOK 6.40 pr. aksje. Kursen stengte fredag på NOK 43.40 pr. aksje. Vi mener verdsettelsen ser attraktiv ut og at den på kort sikt bør ha et kurspotensial. Vi har en kjøpsanbefaling på Rana Gruber med et kursmål på NOK 50 pr. aksje.