Inflasjonslettelse og børsfall

Børsfallet var kraftigst i USA, hvor Nasdaq endte dagen ned 1,65 % og S&P500 endte dagen ned 1,02 %, mens Stoxx600 i Europa falt med mer beskjedne 0,23 %. Oslo Børs gikk mot strømmen og steg 0,5 %, til tross for at oljeprisen falt så vidt, til 82,2 dollar /fatet i skrivende stund. 

At markedsrentene falt kan skyldes ISM-indeksen for tjenestesektoren i USA, som ble publisert i går ettermiddag norsk tid. Den falt fra 53,4 til 52,6, godt i tråd med vårt anslag, men litt mer enn hva som var konsensusforventningen. Viktigst for renteforventningene var det nok at underindeksen som måler leverandørpriser falt betydelig, etter å ha steget kraftig i januar. Faktisk inflasjon følger denne underindeksen ganske bra, og oppgangen i januar bidro nok til frykten for at inflasjonen i USA var på vei opp igjen i år, slik også de faktisk inflasjonstallene antydet. At underindeksen i ISM falt tilbake igjen i februar er derfor litt betryggende.

At aksjemarkedet i USA falt er litt vanskeligere å forklare, men nedgangen var drevet av de store teknologiselskapene, som har steget mye i det siste, og er sånn sett ganske naturlig. Gårsdagens nedsalg kan også linkes til Kina, ettersom det har kommet nyheter om at både Apple og Teslas salg i Kina har falt betydelig i starten av 2024.

Samtidig kom de første tallene fra Kinas årlige Folkekongress (såkalte «Two sessions») som viste at vekstmålet for BNP ble holdt uendret på «rundt 5%» og målet for budsjettunderskuddet også ble holdt uendret på 3 %. Videre kom det fram at direkte finansiering til for eksempel infrastrukturutbygging er planlagt å være litt lavere i år enn i fjor. Det betyr ikke nødvendigvis at de faktiske investeringene går ned, men alt i alt er budskapet fra årets «Two sessions» at det kommer mer finanspolitiske tiltak for å støtte veksten i kinesisk økonomi, men det blir ingen store stimulansepakker, som mange kanskje hadde håpet på. For mer detaljer, les Kelly Chens kommentar her.

Her hjemme kom det tall på boligprisveksten i februar i går, og nok en gang var tallene bedre enn vi hadde ventet, og ikke minst bedre enn Norges Banks anslag. Sesongjustert steg prisene med 0,7 % i forhold til i januar, vi hadde ventet en litt mer beskjeden oppgang, og Norges Bank hadde anslått et fall på 0,2 %. For mer detaljer, se Kyrre Aamdals vurdering her.

Endelige tall på innkjøpssjefsindeksene (PMI) fra eurosonen skapte heller ikke de store markedsbevegelsene, men er likevel verdt å merke seg, ettersom tallene ble revidert opp i forhold til hva forhåndsestimatet viste, noe som også har blitt en vane den siste tiden. Samleindeksen for eurosonen var 49,2 i februar, tre tideler høyere enn forhåndsestimatet antydet, og 1,3 poeng høyere enn i januar. Gitt at indeksen har undervurdert veksten i eurosonen det siste året, og nå nærmere seg 50, antyder oppgangen de siste månedene at aktiviteten i eurosonen er på vei opp i 2024.

Det viktigste på agendaen i dag blir arbeidsmarkedstall fra USA, som vil gi en liten forsmak på ståa i det amerikanske arbeidsmarkedet i forkant av de viktige sysselsettingstallene som blir publisert på fredag. I tillegg skal Fed-sjef Powell vitne i Kongressen, og det blir interessant å se om han vil si noe som støtter den mer og mer populære tesen i markedene om dagen, om at Fed kanskje ikke vil kutte rentene i det hele tatt i år, eller i alle fall vente lenger enn til juni.