Inflasjonsoppgang gir rentehevinger

En travel dag for flere sentralbanker i går. Sentralbankene i Mexico, Colombia og Tsjekkia hevet alle styringsrentene i går, hvilket er en påminnelse om at flaskehalser, gjenåpningseffekter og råvareprisoppgang treffer økonomier i alle verdenshjørner. Men også at inflasjonsstyring som pengepolitisk regime er åpent for ulike tolkninger. Høy inflasjon er fellesnevneren for alle, men graden av innstramming varierer. Der Colombia hevet for første gang på fem år, hevet Mexico med 25 basispunkter for tredje møte på rad og sentralbanken i Tsjekkia (CNB) gikk enda tøffere til verks. Etter to hevinger à 25 basispunkter i sommer, tråkket CNB til med hele tre kvartinger. Selv om sentralbanken mener at deler av inflasjonsoppgangen er midlertidig, frykter man at prisveksten skal feste seg på et for høyt nivå. Rentehevingene har imidlertid falt regjeringen tungt for hjertet, og kritikken mot dagens beslutning var da også momentan og kraftig.

Danskene går motstrøms og kutter renten for å stagge kronestyrking. Gjennom sitt medlemskap i EUs valutasamarbeid ERM II er danskenes pengepolitikk tett knyttet opp mot den i ECB. Men siden de har sin egen valuta og et mål om at denne ikke avviker for mye fra en fast vekslingskurs mot euro, er de pengepolitiske vurderingene tidvis noe annerledes. Den danske kronen styrket seg gjennom 2020, og har siden nyttår vært sterkere enn sentralbanken foretrekker. Danmarks Nationalbank har derfor intervenert i valutamarkedet ved å selge danske kroner for å stagge kronestyrkingen siden februar, men vurderte det altså nå som nødvendig å også kutte renten med 10 basispunkter. Som ofte har vært tilfelle ved tidligere perioder med valutaintervensjoner, skyldes mye danskenes egen sparing. For sterk utvikling i utenlandske aksjemarkeder bidrar til at det er et større beløp som skal valutasikres, hvilket gjøres ved å kjøpe danske kroner.

Apropos sentralbank og valutavekslinger, Norges Bank holdt de daglige kronekjøpene uendret fra september til oktober. Dermed skal det fortsatt kjøpes 1,7 milliarder kroner hver eneste dag, hvilket betyr at Finansdepartementet ikke har endret sine anslag på skatteinngangen fra sokkelen. Foreløpig, må vi legge til, for det er bare knappe to uker til Nasjonalbudsjettet legges fram, og med dagens priser på olje og gass er det ingen stor overraskelse at skatteinntektene fra sokkelen vil måtte revideres opp.

Ingen nedstengning av offentlig sektor i USA foreløpig. Det endte altså med en avtale i tolvte time, og statsapparatet er sikret finansiering til starten av desember. Men flere sentrale stridstemaer gjenstår, gjeldstaket er ikke besluttet hevet, man skal komme til enighet om budsjettet og president Biden ønsker også å samle støtte om sine tiltakspakker.

Avtale til tross, det var ikke god stemning som preget markedene i går. Amerikanske aksjemarkeder endte dagen med en nedgang mellom 0,5 og 1,5 prosent og fallet fortsetter i asiatiske markeder i dag. September ble dermed den verste børsmåneden for S&P500 siden mars i fjor, med en nedgang på over 4 prosent. Med solid oppgang i lange renter i september, var det ikke noen god måned for statsobligasjonsinvestorer heller. Porteføljerebalansering mot slutten av måneden var en faktor som kunne bidra til svakere krone i går, men mot euro var svekkelsen midlertidig og vi starter dagen i dag ikke altfor langt unna nivåene i EURNOK og USDNOK i går morges. Selv om dollaren svekket seg noe mot flere valutaer, falt EURUSD videre, og handler noe like i underkant av 1,16.  

På dagens kalender her hjemme står det registrert ledighet og PMI-indeks for industrien.  Bedringen i arbeidsmarkedet var en viktig faktor bak den noe høyere rentebanen i forrige uke. Vi tror i likhet med Norges Bank at vi kan se en videre bedring. Samtidig er det vanligvis et sesongmessig fall i ledigheten fra august til september. PMI for industrien her hjemme har holdt seg på et høyt nivå, og vitnet om god etterspørsel og produksjon til tross for noen leveranseproblemer. Trolig vil disse flaskehalsene oppleves som mer begrensende fremover, som er hva bedriftene rapporterer i Norges Banks regionale nettverk.