Inflasjonsoverraskelse og gjenoppblussing

Samlet prisvekst i juni var nemlig kun 2,7 prosent målt mot juni i fjor, et godt stykke under forventningene (konsensus: 3,1 prosent, Norges Bank og vi: 3,2 prosent). Det er dermed ikke lenger like åpenbart at inflasjonspresset er i ferd med å tilta, slik det har virket de siste månedene. Sånn sett passet det dårlig at SSB har tekniske problemer som gjør at hverken alle undergruppene eller kjerneinflasjonstallene har blitt publisert enda. 

Tallene vi faktisk fikk, indikerer imidlertid at prisveksten var overraskende lav for en rekke priskategorier, selv om noe kan være midlertidige effekter, som at fallet i prisene på elektronikk-varer kan være drevet av tilbudskampanjer i forbindelse med fotball-VM. En enkel tilnærming basert på de publiserte tallene kan peke mot en kjerneinflasjon (KPI-JAE) på 2,8 prosent, men usikkerheten er stor, og våre forsøk på å modellere kjerneinflasjonen peker mot en noe høyere prisvekst. 

Uansett, det kan virke som om inflasjonspresset ikke er like sterkt som vi og andre trodde før sommeren. Gitt usikkerheten om tallene, beholder vi prognosen om en siste renteheving i august, men skulle inflasjonstallene for juli (som Norges Bank får noen dager før rentemøtet i august) bekrefte et noe mindre sterkt inflasjonspress, så er veien kort til å holde styringsrenten uendret. 

Nyhetsstrømmen rundt Hormuz-stredet og oppblussingen av konflikten mellom Iran og USA kan på sin side minne litt om fransk fotballdømming, inkonsekvent og vanskelig og bli klok på. Natt til i dag gjennomførte USA sitt femte missilangrep på Iran på en uke, etter anklager om at Iran har angrepet et skip som seilte gjennom Hormuz-stredet. Iran på sin side hevder at skipet seilte i en ikke-godkjent passasje og at Hormuz-stredet nå er stengt, mens USA fastholder at stredet er åpent. Motstridende er også signalene om andre brudd på den tidligere våpenhvile-avtalen og hvorvidt det foregår samtaler mellom partene. 

Vi har dermed sett oljeprisen stige omtrent 5 prosent siden fredag kveld, til nivåer over 79 dollar fatet, som er nær forrige ukes pristopp, men fortsatt godt under nivåene tidlig i juni. Europeiske gasspriser har også steget, men disse nærmer seg nå de høyeste nivåene vi så i andre kvartal, godt hjulpet av sesonmessige lave lagre og økt konkurranse med Asia om gasslastene. Høyere råvarepriser slår som vanlig mer for europeiske aksjer enn amerikanske, og futuresmarkedet peker nå mot en nedgang i flere europeiske aksjeindekser på nær 1 prosent, mens toneangivende amerikanske indekser virker å åpne ned 0-0,5 prosent. Amerikanske renter har steget noen basispunkter siden fredag, mens dollaren har styrket seg noe, med EURUSD ned mot 1,14. 

Her hjemme bidro inflasjonstallene til et solid fall i norske renter. Swaprenter med 2 og 10 års løpetid falt hhv 11 og 5 basispunkter på fredag, mens markedsprisingen av Norges Bank nå indikerer om lag 50 prosent sannsynlighet for renteheving i august, ned fra om lag 70 prosent før inflasjonstallene, og en heving nær sagt fullt priset inn innen september. 

For kronen er det motstridene krefter i sving. Noe høyere kronekjøp fra Norges Bank og en høyere oljepris har bidratt til at vi siden månedsskiftet har sett kronen reversere deler av kronesvekkelsen fra juni, men lavere rentedifferanser etter inflasjonstallene har bidratt i motsatt retning.