Inflasjonsskuffelse løfter rentene i USA

Det var ikke et blaff: Inflasjonstakten i USA har løftet seg igjen. I mars var oppgangen i konsumprisene (KPI) utenom mat og energi på 0,4 prosent m/m (en tidel høyere enn konsensusanslaget) for tredje måned på rad, etter at månedsveksten gjennom andre halvår i fjor vekslet mellom 0,2 og 0,3 prosent. Teorien om statistisk støy er punktert: Federal Reserve kan åpenbart ikke erklære kampen mot inflasjonen som vunnet. Særlig urovekkende er det at fallet i prisveksten på tjenester er avløst av oppgang. Trekker vi bort husleier fra denne kategorien, og ser på den såkalte «supercore-inflasjonen» – som Fed er særlig opptatt av – er oppgangen særlig markert. I mars var årsveksten på 4,8 prosent, to prosentpoeng høyere enn for seks måneder siden. Prisveksten på transport- og helsetjenester var blant kategoriene som overrasket på oppsiden. For mer detaljer og grafer, se Knuts kommentar.

Markedsreaksjonene var umiddelbare og sterke. Amerikanske renter gjorde et byks. I markedet prises det nå inn kun to rentekutt innen året er omme, fire færre enn prisingen indikerte i starten av 2024. Sannsynligheten for at Fed starter i juni har skrumpet inn til skrinne 14 prosent, og det er ikke priset inn overvektssannsynlighet for kutt før på septembermøtet. USAs statsrenter med to og ti års løpetid noteres nå til 4,94 og 4,53 prosent, henholdsvis 17 og 22 basispunkter høyere enn onsdag morgen. S&P 500 og Nasdaq endte ned henholdsvis 0,9 og 0,8 prosent. Dollaren har styrket seg på bred basis. USDNOK noteres nå til 10,83, 16 øre høyere enn i går morges, mens EURNOK har nøyd seg med en oppgang på seks øre, til 11,64,

Inflasjonsskuffelsen i USA legger press på krona, og overskygget derfor trolig mye av gleden på Bankplassen over den positive norske inflasjonsnyheten som kom i forkant. Årsveksten i konsumprisene utenom energi (KPI-JAE) falt med fire tideler fra februar til mars, til 4,5 prosent, to tideler lavere enn sentralbankens anslag. Det taler isolert sett for at Norges Bank kan kutte, som planlagt, i september. Men, tallene var ikke rosenrøde. Som Kyrre skriver i sin kommentar er det verdt å merke seg at nedgangen var drevet av lavere prisvekst på importerte varer, mens den innenlandske prisveksten faktisk er litt høyere enn Norges Bank har anslått. At lønnsoppgjørene ser ut til å bli dyrere enn sentralbanken hadde sett for seg forsterker inntrykket av at det kan bli en striere tørn enn antatt å få ned denne inflasjonskomponenten inn i 2025.

For finansmarkedene er det to høydepunkter på dagens agenda. Fra USA får vi produsentprisindeksen for mars måned, som gir ekstra informasjon om priskomponenter som veier tungt i Feds foretrukne inflasjonsindikator: Forbruksdeflatoren (PCE) som publiseres om to uker. I Frankfurt skal ECB offentliggjøre sin rentebeslutning. Som Ingvild skriver i sin preview: Det blir helt sikkert ikke rentekutt nå, og det kommer trolig heller ikke noen nye signaler. Som Lagarde sa på en konferanse sent i mars: ECB venter på «to viktige bevis» i forkant av junimøtet: Lønnsindikatoren for 1. kvartal (som kommer den 23. mai) og de nye anslagene fra ECBs økonomkorps. Mye tyder på at medlemmene i Governing Council nå er samstemte om at det skal kuttes på junimøtet. Det må sees i lys av at de to største medlemmene, Tyskland og Frankrike, ønsker rentestimulanser til sine økonomier, som går klart tråere enn de søreuropeiske.

Her hjemme får vi nytt om utviklingen i norsk økonomi i februar når månedlige BNP-tall slippes klokka 8.00. Vi venter, i likhet med konsensus og Norges Bank, at fastlandsøkonomien hadde en marginal oppgang (+0,1 prosent m/m), etter en overraskende god veksttakt (0,4 %) i januar.