Inflasjonstall fra USA bidro med en real kalddusj

Inflasjonstall fra USA bidro med en real kalddusj i markedene i går. Årsveksten i konsumprisene utenom mat og energi, som var ventet å falle med to tideler fra desember til januar, rikket seg ikke, og ble liggende på 3,9 prosent i stedet. Mens vareinflasjonen falt videre, var den allerede gjenstridige tjenesteinflasjonen kilden til overraskelsen.

Det største bidraget kom fra husleier, nærmere bestemt beregnede leiepriser for de som eier boligen sin. Denne indeksen steg med hele 0,6 prosent fra måneden før, den høyeste veksten på ett års tid. Men også «supercore»-inflasjonen, som måler tjenester utenom husleier, og som rentesetterne i Fed har vært særlig opptatt av, skjøt fart. Månedsveksten på 0,85 prosent var den høyeste som er målt siden april 2022, takket være ett oppsving i prisveksten på blant annet bilforsikring, sykehustjenester og flyreiser.

Markedsreaksjonene var sterke og umiddelbare: rentene steg og børsene falt. Ved stengetid i går hadde S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 1,4 og 1,8 prosent. Krona gjorde det oppskriftsmessig dårlig i dette klimaet. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,43 og 10,67, henholdsvis tretten og sytten ører høyere enn i går morges. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid gjorde et byks, og noteres hele 13 basispunkter høyere enn i går morges, på 4,31 prosent. I skrivende stund indikerer markedsprisingen at Feds første kutt vil komme i juni, slik vi har anslått en god stund, og at styringsrenten innen årsslutt vil være ett prosentpoeng lavere enn i dag. Det er en betydelig endring fra bare to uker siden, da rentene var ventet å falle med halvannet prosentpoeng før jul.

Et håp blir trukket fram blant verdens makrokommentatorer. Feds foretrukne inflasjonsstatistikk er ikke konsumprisindeksen, som kom i går, men deflatoren for privat forbruk (PCE). Sistnevnte ligger på et lavere nivå (utenom mat og energi var årsveksten i desember et helt prosentpoeng under, på 2,9 prosent), og har betydelig mindre vekt på husleier enn KPI. Derfor vil PCE-inflasjonen, når den publiseres den 29. februar, trolig vise en mindre høy prisvekst enn KPI-inflasjonen gjorde i går.

Vi tror rentekomiteen i Fed uansett har blitt enda mer oppmerksomme på risikoen for at den svært så lovende inflasjonsnedgangen i fjor kan stagnere. Som et lite apropos her: Spørreundersøkelsen blant små amerikanske bedrifter, NFIB-undersøkelsen, ble publisert i går. Andelen av respondentene som planlegger høyere priser framover har tatt seg mye opp siden i fjor vår, til et betydelig høyere nivå enn den historiske normalen. Også andelen som planlegger økt kompensasjon til sine ansatte er høyere enn normalt etter et nytt oppsving det siste året, selv om desembermålingen var litt lavere enn i november.

Klokka 8 i dag slippes tall som trolig vil vise at norsk økonomi stagnerte i fjerde kvartal, med nedgang i årets siste to måneder. Vi tror fastlands-BNP falt med 0,2 prosent fra november til desember, samme takt som i måneden før. Vårt anslag er hakket mer pessimistisk enn konsensus (-0,1 prosent m/m), men hakket mer optimistisk enn Norges Banks anslag (-0,3 prosent m/m).

På dagens nøkkeltallskalender skal vi også være oppmerksom på britisk inflasjon, som vi tror kan komme til å vise et enda sterkere oppsving enn konsensus venter. Det vil i så fall bygge opp under inntrykket fra gårsdagens statistikk, som viste et mindre fall i britisk lønnsvekst enn ventet. I USA skal Chicago Feds Austan Goolsbee og styremedlem Michael Barr snakke, mens vi fra ECB får nytt fra blant annet visepresident Luis de Guindos og den tyske sentralbanksjefen Joachim Nagel.