DNB Markets morgenrapport 10. november:
Norges Bank er i gang med rentehevinger på tross av inflasjonen, ikke på grunn av den.
Dagens tall for kjerneinflasjonen (KPI utenom avgifter og energivarer), sentralbankens foretrukne indikator, ventes å bli liggende på 1,2 prosent år/år i oktober. Det er godt under målet, men tre tideler høyere enn Norges Bank anslo i september. Totalinflasjonen er mye høyere, som følge av skyhøye kraftpriser. Den har trolig kommet et knepp ned i oktober, til 3,9 prosent år/år.
Det er tegn til press i deler av i arbeidsmarkedet, som kan løfte lønnsveksten og få kjerneinflasjonen raskere opp mot målet. Sviktende tilgang til utenlandsk arbeidskraft ser ut til å være en viktig bidragsyter. I går la SSB fram statistikk som viser at antall jobber i Norge kom opp på et historisk høyt nivå i tredje kvartal (2,98 millioner). Samtidig er antall pendlere som ikke bor i Norge fortsatt lavere enn før pandemien. Det er særlig tydelig innenfor bygg og anlegg, der utenlandske arbeidere utgjør en særlig stor gruppe.
Vi tror imidlertid ikke at markedet har rett når de nå priser inn en oppgang på 50 basispunkter heller enn 25 i desember, eventuelt et ekstra rentehopp i januar i år. Oppjusterte anslag for lønns- og prisvekst kan bidra til et løft i Norges Banks rentebane når den legges fram 16. desember, men sentralbanken har ingen bråhast. Den pengepolitiske komiteen har gjort det klart, senest i forbindelse med rentemøtet forrige uke, at de foretrekker en forsiktig tilnærming med en gradvis normalisering av renta. De vil ikke risikere at husholdningenes etterspørsel dempes for mye, eller at krona styrker seg for mye, for raskt. En ny bølge av covid-19-tilfeller er også en kilde til nedsiderisiko gjennom vinteren. Vi mener det er gode grunner til å vente at planen om å heve omtrent hver tredje måned fram til sommeren holdes fast. Lenger ut i tid ligger det i skrivende stund derimot an til en høyere rentebane enn i september.
Etter åtte dager på rad med oppgang ble det nedgang både på europeiske og amerikanske børsene i går. S&P 500 falt med 0,4 %. Lange renter trakk nedover, særlig i Europa, mens norske renter skilte seg ut med en liten oppgang. Krona svekket seg, og EURNOK noteres nå til 9,87, to øre høyere enn i går morges. Asiatiske børser faller i dag etter nyhetene om at produsentprisene i Kina økte med 13,5 prosent i oktober, godt over konsensusestimatet på 12,3 %. Oppgangen skyldes høy prisvekst på importerte varer og begrenset tilgang på energi og råvarer.
For verdens finansmarkeder er det liten tvil om at de amerikanske inflasjonstallene for oktober måned er dagens høydepunkt. Etter toppen på 4,5 % år/år i juni har kjerneinflasjonen (KPI utenom mat og energivarer) avtatt til 4 % i august og september. Nå ventes en ny oppgang, til 4,3 prosent, trolig trukket opp av tjenestesektoren som strir med å få nok arbeidskraft til å møte den høye etterspørselen. Totalinflasjonen blir ytterligere skjøvet opp av energipriser, og ventes å hoppe med fem tideler til 5,9 %. Det vil i så fall være det høyeste nivået siden 1990.
Mens det første rykket oppover på inflasjonen i vår særlig var drevet av en kraftig økning i priser på biler, er det nå mye som tyder på en bredere oppgang. Gårsdagens NFIB-rapport bød på nye rekordhøye noteringer for andel amerikanske småbedrifter med planer om å øke henholdsvis priser og lønninger. For førstnevnte er andelen på 51 prosent, fem prosentpoeng høyere enn forrige toppnotering i 1979 (da inflasjonen var på 15 prosent!). For sistnevnte var andelen på 32 prosent, fem prosentpoeng høyere enn forrige toppnotering ved utgangen av 1989 (merk: denne serien går «kun» tilbake til 1985).
Oljeprisen steg videre i går, til 85,1 dollar fatet (Brent Blend). Markedet er preget av at tilbudssiden ikke holder tritt med etterspørselen, særlig ettersom OPEC+, tross politisk press, holder seg til sin strategi som innebærer en gradvis produksjonsøkning. Mandag denne uken løftet kollega Helge André Martinsen sine prognoser for oljeprisen. Vi venter at oljeprisen holder seg rundt 80-90 dollar fatet fram mot årsslutt, for så å avta til i overkant av 70 dollar fatet neste år. Les gjerne om detaljene bak de nye prognosene i denne rapporten.
Lavere bedriftstillit enn ventet, press ned på Tesla, en påminnelse fra Fed om at markedet nå har en historisk sett høy verdsettelse, åtte dager med sammenhengende oppgang og inflasjonsbekymringer gjorde i går at investorene i det amerikanske aksjemarkedet ønsket å ta ned risikoen. Dow sluttet ned 0.3 %, S&P500 var ned 0.4 % og Nasdaq stengte ned 0.6 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på udramatiske 94-113% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg for fjerde dag på rad og endte på 17.8 punkter. Indikatoren på risikoviljen er dermed opp nesten 18 % siden den forrige uke tangerte det laveste nivået siden februar 2020. I rentemarkedet er renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene opp 1 bp i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 1.46 %.
Dagens oppdaterte KPI- og PPI-tall fra Kina reflekterer at det er et press opp på priser og kostnader. KPI-veksten for oktober lå på 1.5 % år/år mot tilsvarende 0.7 % i september. Samtidig var også PPI-veksten for samme periode på 13.5 %, mot ventet 12.3 %. Uro for kostnadsveksten og produsentenes så langt manglende evne til å ta dette ut i høyere priser bidrar sammen med ny usikkerhet for lån i eiendomsbransjen til at de viktigste kinesiske indeksene i øyeblikket er ned inntil 1 %. I Japan tynger i tillegg en redusert ordreinngang og en fortsatt stødig Yen mot USD, og Nikkei er kort før stengetid ned 0.5 %. Runden med KPI-oppdateringer fortsetter i morgentimene med tall fra blant annet Norge og Tyskland. Noe senere i ettermiddag kommer så KPI-tall for USA i oktober. Samtidig får vi også ukentlige amerikanske arbeidsmarkedstall. Antall førstegangssøkende på ledighetstrygd er ventet å falle videre til 260k.
Mens amerikanske myndigheters nå skal ha avvist bruk av strategiske reserver for å dempe oljeprisen fikk vi i går foreløpige tall som indikerte et trekk i råoljelagrene på 2.5 mill. fat mot en ventet økning på 1.1 mill. fat. En ulmende politisk og juridisk dragkamp om stenging av en canadisk eksportrørledning til USA gir ytterligere usikkerhet og bidro i går til at WTI steg med USD 1.99 pr. fat til USD 84.16 pr. fat. Prisen har i morgentimene kommet opp på USD 84.32 pr. fat. Brent er før åpning i Europa på USD 85.20 pr. fat, opp USD 1.52 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
DNB Markets har denne uken hatt besøk i studio av CEO i Otovo, Andreas Thorsheim. Sammen med vår egen fornybarspesialist diskuterer han investeringscaset i aksjen, markedet for solenergi og veien videre for å nå de ambisiøse klimamålene. Sendingen finner du her. Sendingen ble tatt opp før dagens annonsering av et bud på EDEA.
Innenfor sjømatsektoren er turen i dag kommet til Mowi. Selskapet har allerede annonsert flere nøkkeltall og interessen er derfor i første rekke rettet mot hva ledelsens sier når det gjelder slaktevolumet fremover samt til utbyttet for kvartalet. For 2022 venter selskapet nå et volum på 460k tonn mot vårt estimat på 464k og konsensus på 445k. Når det gjelder utbyttet for Q3 foreslår de samtidig NOK 1.40 pr. aksje mot våre forventninger om NOK 1.04 pr. aksje og konsensus på NOK 1.12 pr. aksje. Mowi stengte i går på NOK 237.70 pr. aksje og vi har før eventuelle justeringer på grunnlag av rapporten en holdanbefaling med et kursmål på NOK 225 pr. aksje.