Ingen enkel oppgave for Mario

Jeg skal innrømme at det var med et smil om munnen at jeg leste at Mario Draghi har fått i oppgave av den italienske presidenten å forsøke og danne regjering i Italia. Mannen som i sin tid ved roret i ECB gang på gang hamret inn sin oppfordring til politikerne om finanspolitisk disiplin på den ene siden og det sterke behovet for strukturelle reformer på den andre. Og ikke minst, strategen som gang på gang evnet å samle en tidvis så splittet rentekomité om stadig nye lettelser, uten alltid å ty til demokratiske metoder om ryktene stemmer. 

I forbindelse med pandemien er imidlertid budsjettreglene satt til side, og av EUs pandemikrisepakke på 750 milliarder euro i lån og overføringer antas det at Italia får opp mot 200 milliarder ifølge Financial Times. Det tilsvarer om lag 13 prosent av landets BNP. Likevel, oppgaven Draghi gyver løs på er ikke enkel. Neste parlamentsvalg er i 2023, hvilket gir begrenset med tid til å gjennomføre strukturelle reformer. Samtidig må Draghi manøvrere i et politisk landskap der uenighetene om hvordan krisemidlene skal brukes er en av hovedårsakene til den forrige regjeringens fall. 

Og dessuten, Italia er ikke kjent for å gi sine statsministre arbeidsro, landet kan skilte med ikke mindre enn 30 statsministre og 66 regjeringerskonstellasjoner siden andre verdenskrig.

Skjørt samarbeid

Det overrasket flere da EU i sommer klarte å enes om en felles krisepakke, finansiert med felles gjeldsopptak og hvor midlene fordeles etter hvor stort det økonomiske tapet av krisen blir. Mange håpet enigheten var et første skritt på veien til tettere integrasjon og en felles finanspolitikk. Men vi skal huske at bakteppet er ekstraordinært, og det er langt fra sikkert at samarbeidsklimaet fortsetter. 

Pandemibekjempelsen hadde en felles fiende, og det vil ikke overraske om andre saker etter hvert overtar oppmerksomheten. I Tyskland er regjeringskoalisjonen i ferd med å slå sprekker etter at sosialdemokratene SPD virker å distansere seg fra samarbeidspartiet kristendemokratene. Merkels CDU er målskive for misnøye om vaksineinnkjøp og utrulling. Tidspunktet er neppe tilfeldig, Tyskland skal holde både parlaments- og flere delstatsvalg i løpet av året og som kjent tar ikke Angela Merkel til gjenvalg. 

I Nederland har misnøyen om smitteverntiltak gjort at folk har tatt til gatene. Også her skal det holdes parlamentsvalg etter at regjeringen ble presset til å gå av tidligere i år, og meningsmålingene peker mot at det høyrepopulistiske Frihetspartiet blir nest største parti.

Den raske utrullingen har bedret utsiktene

Ingen endringer fra Bank of England. Dermed holdes styringsrentene og beløpet for verdipapirkjøp uendret. Mens den raske utrullingen av vaksinene har bedret utsiktene, bidrar virusmutasjonene og tilhørende nedstengninger negativt på kort sikt. Verdipapirkjøpsprogrammet ble utvidet med 150 milliarder pund i november i fjor, og sentralbanken har så langt kun kjøpt for 16 milliarder og gjentok i dag at kjøpene vil avsluttes omkring nyttår.

Nye rekorder

Det kan virke som om markedene er tilbake til sitt vante jeg. Det ble satt nye rekorder på amerikanske børser etter fjerde rad med oppgang, godt hjulpet av gode selskapsresultater og stort fall i de ukentlige ledighetstallene. Oljeprisen stiger videre, og handler over 59 dollar fatet, det høyeste nivået på nesten ett år. Selv om utviklingen i går var ganske sideveis, har kronen styrket seg i takt med aksjemarkedsoppgangen denne uken og handler rundt 10,32 mot euro og 8,63 mot dollar.

Amerikanske arbeidsmarkedstall

Som vanlig er første fredag i måneden, i dag publiseres arbeidsmarkedstall fra USA. I desember falt sysselsettingen overraskende med 140 000 personer, etter at nye restriksjoner trådte i kraft. Særlig hardt gikk det ut over hotell- og restaurantbransjen som mistet nesten 500 000 jobber den måneden. Vi venter at sysselsettingen tar seg noe opp igjen i januar, men legger samtidig merke til at det er stor spredning i forventningene, høyeste anslag gitt til Bloomberg er 400 000 og laveste er -250 000. 

Verdt å minne om, er også at sammenlignet med en førkrisetrend, så har USA opplevd et bortfall på over 11,5 millioner jobber under pandemien. Likevel, skulle sysselsettingsveksten ta seg godt opp, vil det bli vanskeligere for Biden å få støtte for ytterligere kontantutbetalinger som er en del av hans forslag til hjelpepakke.