Ingen hastverk med ECB-rentekutt

Det ble en svært rolig dag i markedene i går, med små bevegelser både i aksje-, rente- og valutamarkedet. I USA falt hovedindeksene S&P500 og Nasdaq henholdsvis 0,60 % og 0,92 %. Det kan virke som om posisjonering i forkant av at den nye AI-yndlingen Nvidia slipper tall etter børsens stengetid i dag var en grunn til det. I Europa handlet de store børsene ganske flatt, og hovedindeksen Stoxx600 falt 0,1 %. Oslo Børs falt 0,35 %, tynget av at oljeprisen falt omtrent én dollar, til 82,7 USD/fatet i dag tidlig.

Til tross for laber stemning på børsen og fall i oljeprisen holdt den norske krona seg ganske stabil; den handlet uendret rundt 10,48 mot dollar, og svekket seg bare marginalt not euro, til rundt 11,33 i skrivende stund. Svekkelsen mot euro skyldes nok vel så mye en eurostyrking som en kronesvekkelse, ettersom euroen også styrket seg bra mot dollar i går. EURUSD handlet på 1,0840 på det meste, men er litt ned igjen nå.

Styrkingen av euroen i går var en av få markedsbevegelser av betydning, som også kan forklares av fundamentale forhold. Styrkingen kom nemlig etter publiseringen av tall fra den europeiske sentralbanken (ECB) som viste at lønnsveksten falt i fjerde kvartal i fjor, men kun så vidt, fra 4,7 % år/år i Q3 til 4,5 % i Q4. ECB president Christine Lagarde understreket så sent som forrige uke at lønnsveksten er blitt en viktigere og viktigere driver av underliggende inflasjon i eurosonen, og hun og ECB har hele det siste halvåret pekt på en avmatning i lønnsveksten som avgjørende for at ECB kan kutte rentene i år. Det beskjedne fallet som gårsdagens tall viste er nok ikke stort nok til at ECB føler seg trygge på at et rentekutt er på sin plass helt enda.

På pressekonferansen etter sist rentemøte dominerte prat om lønnsvekst, og tallene som ble publisert i går har dermed blitt et av de aller viktigste tallslippene å følge med på fra eurosonen om dagen. Når det er sagt, er tallene bakoverskuende, og viser kun at lønnsveksten holdt seg på svært høye nivåer mot slutten av fjoråret, de sier lite om ståa her og nå.

På grunn av det har tall fra Indeed, et av verdens største nettsteder for jobbannonser, fått mer og mer oppmerksomhet den siste tiden. Fordi disse tallene viser gjennomsnittlig lønn på nye stillinger postet på deres nettsider, kan de gi et bedre bilde av stramheten i arbeidsmarkedet. Lønnsveksten målt på denne måten har trendet svakt nedover i eurosonen i hele år, men også derfra kom det oppdatere tall i går, og de viste en oppgang igjen i lønnsveksten i januar, til 4,1 % år/år, fra 3,9 % i desember.

Tilsvarende tall fra USA har falt betydelig mer de siste to årene, og disse falt også videre i januar. Dermed er lønnsveksten målt på denne måten faktisk høyere i eurosonen nå enn i USA, for første gang siden man startet å samle data på dette (i 2019). Det i seg selv er jo iøynefallende, all den tid veksten i amerikansk økonomi har vært solid det siste året, mens det har vært stagnasjon i eurosonen. Mens Fed i USA har et todelt mandat, med fokus både på inflasjon og sysselsetting, har ECB et mer strengt fokus på inflasjon, og gårsdagens tall antyder dermed at et rentekutt ikke er nært forestående i eurosonen.

I rentemarkedet var reaksjonene på tallene derimot beskjedne, markedsprisingen for ECBs styringsrente det neste året steg 2–4 basispunkter. Fortsatt prises det inn rundt 40 % sannsynlighet for første kutt i april, men et rentekutt er ikke fullt priset inn før på junimøtet, som også er det vi venter. Vi synes gårsdagens tall antyder at risikoen er større for at kuttet kommer senere enn dette enn at det kommer tidligere. Dette er også av betydning for Norges Bank, som nok helst ser at ECB kutter renta før de gjør det, av hensyn til kronekursen.