DNB Markets morgenrapport 20. oktober:

Ingen renteheving på novembermøtet

Sentralbanksjef Powell indikerte i sin tale til Economic Club i New York at det ikke blir noen renteheving på novembermøtet.

INGEN HEVING: Sentralbanksjef Powell indikerte i sin tale til Economic Club i New York at det ikke blir noen renteheving på novembermøtet. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 20. okt. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Dette var ingen overraskelse, gitt budskapet fra en rekke andre Fed-representanter i det siste. Konsekvensen blir i så fall to møter på rad uten heving, siden Fed avsto fra å sette renten opp i september. Powell holdt likevel fortsatt døren på gløtt for en heving senere dersom det kommer flere tegn på at den økonomiske veksten holder seg sterkt. Som på septembermøtet var budskapet at dette vil avgjøres av «totaliteten» i dataene som blir publisert fremover. 

Lange amerikanske renter økte en i går del tross Powells tale. Tiåringen trakk først litt ned, men kom fort opp igjen og trakk videre opp mot 5 prosent. Oppgangen i de lange rentene ble ikke godt mottatt i aksjemarkedet, som endte dagen med nedgang. S & P500 falt 0,8 prosent, mens Nasdaq endte med nedgang på 1,0 prosent. Også de europeiske børsene falt i går. Både Stoxx600 og FTSE100 falt med 1,2 prosent i går.     

Markedet anser sjansen for enda en renteheving fra Fed som mindre etter Powells tale. Før talen lå sannsynligheten opp mot 60 prosent for heving på et av de kommende rentemøtene, mens den avtok ned mot 40 prosent i etterkant. Det er svært liten tro på heving i november, mens desember-møtet som avholdes 13. desember, peker seg ut som klart mest sannsynlige dersom renten skal heves enda en gang. Det kommer to nye arbeidsmarkedsrapporter og to nye inflasjonstall (KPI) innen den tid.  

Amerikanske nøkkeltall var av litt blandet kvalitet i går. Antall førstegangssøkende til ledighetstrygd falt under 200 tusen for første gang siden januar, og fremstår dermed som nok en indikator på et vedvarende sterkt arbeidsmarked. Den regionale industriundersøkelsen fra Philly Fed viste en viss bedring i oktober (fra -13,5 til -9,0), men utfallet var likevel litt svakere enn ventet på forhånd. Bruktboligsalget falt med 2,0 prosent fra august til september, den fjerde måneden på rad med nedgang. Den nedadgående trenden må ses i sammenheng med videre oppgang i boliglånsrentene. 30-års fastrente har steget seks uker på rad og kommet opp i 7,70 prosent. Og boliglånssøknadene fortsetter dermed å falle. Bare den siste uka har volumet falt med nesten 7 prosent.

Det var en markert oppgang i råoljeprisen i går ettermiddag. Brent steg fra i underkant av 90 dollar fatet til godt over 93 dollar. Bakteppet er krigen mellom Hamas og Israel. Irans utenriksminister tok i går til orde for en oljeboikott av Israel. Dette ga antakelig markedet flashback til 1973, da jom kippur krigen (mellom Egypt, Syria og Israel) førte til en omfattende oljeboikott fra arabiske oljeproduserende land. Kronekursen fikk medvind fra oljeprisen og svekkelsen tidligere på dagen ble reversert. EURNOK trakk i går formiddag opp til i overkant av 11,70, men kom i løpet av kvelden ned til rundt 11,65. 

Norske husholdninger har redusert gjeldsgraden, men den er fortsatt høy. Det var budskapet i Finanstilsynet boliglånsrapport som ble lagt fram i går. For låntakere med nye boliglån har graden avtatt fra 347 prosent i fjor til 326 prosent i år. Ti prosent av nye lån innvilges til førstegangskjøpere. For denne gruppen har gjeldsgraden også avtatt markert, fra 383 til 368 prosent. Ellers viser undersøkelsen også at det ikke har vært noen økning i fastrenteandelen fra i fjor. Den er fortsatt på kun to prosent av samlet lånebeløp. Høy gjeldsgrad og lav rentebinding betyr at husholdningene påvirkes i betydelig grad av økte renter. I gjennomsnitt bruker norske husholdninger i år 18 prosent av inntekten på avdrag og renter, opp fra 15 prosent i fjor. For de med gjeldsgrad fra fire og oppover er denne prosenten vesentlig høyere, fra 22 til 27 prosent.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Blandede selskapsrapporter fra blant annet Tesla, en Fed-sjef som gjentok at rentene kan bli satt videre opp i 2024 og igjen stigende uro for en ytterligere eskalasjon i Midtøsten tynget det amerikanske aksjemarkedet mot slutten av dagen i går. Dow endte ned 0.8 %, S&P500 var ned 0.9 % og Nasdaq sluttet ned 1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 98-111% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp med 11.3 % til 21.4 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har foreløpig holdt seg under 5%-poeng og ligger i morgentimene i dag på 4.94 %. Det betyr at renten er uendret siden stengetid i det norske markedet i går. Futures på S&P500 indikerer samtidig en åpning ned 0.2 % for det amerikanske markedet ved start av handel i ettermiddag.

Når det gjelder investorenes bekymring for den videre utviklingen i Midtøsten er det i første rekke endringene usikkerheten som vil kunne påvirke markedene. Usikkerheten ser i morgentimene ut til å ha steget fra i går og sammen med renteutsiktene i USA trekker dette i negativ retning. I Kina har imidlertid sentralbanken samtidig gjennomført nye tiltak for å øke likviditeten i banksektoren og i Japan viser KPI-tallene for september en noe høyere prisvekst enn ventet. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket ned 0.4 %, mens Nikkei-indeksen i Japan ser ut til å avslutte uken med en nedgang på 0.2 %. Når det gjelder makrotall ser det ut til at interessen også i dag i første rekke vil være rettet mot faktorer som vil kunne påvirke den kortsiktige renteutviklingen. I tillegg vil oppmerksomheten fortsatt være rettet mot selskapsrapporteringenTGS og PGS legger fram Q3-tall neste uke, men allerede i ettermiddag vil Q3-rapporten og oppdateringen fra Schlumberger få anledning til å påvirke kursene i de to selskapene.                

Drevet av utviklingen i Midtøsten har Brent-prisen før åpning i Europa i dag kommet opp med USD 2.41 pr. fat i forhold til ved stengetid i går ettermiddag og ligger i øyeblikket på USD 93.21 pr. fat. WTI-prisen ligger samtidig på USD 89.26 pr. fat og er dermed opp USD 1.61 pr. fat i forhold til i går ettermiddag.

Vi får en rekke Q3-rapporter ut i det norske markedet før åpning i dag og blant selskapene som kommer med en oppsummering av det tilbakelagte kvartalet er Gjensidige. Vi venter at selskapet, på tross av at kvartalet var preget av både uværet Hans og en økning i antall kjøretøyskader i de nordiske markedene, vil rapportere en combined ratio for perioden på 83.9 % og en økning i et resultat før skatt med 17 % år/år til NOK 1.3 mrd. Et usikkerhetsmoment i forbindelse med dagens rapport er i hvilken grad selskapet på helt kort sikt har greid å utligne det økende antallet skader og den generelle kostnadsveksten knyttet til håndteringen av disse med kompenserende premieøkninger. Gjensidige stengte i går på NOK 158.10 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 185 pr. aksje.

Når det gjelder dagens Q3-rapport fra Tomra venter vi en omsetning på NOK 3.8 mrd. mot konsensus på NOK 3.7 mrd., samt en EBITA på NOK 427 mill. mot konsensus på NOK 516 mill. I vårt EBITA-estimat har vi imidlertid tatt høyde for engangskostnader på NOK 120 mill. knyttet til et cyberangrep mot selskapet. Videre venter vi en ordreinngang for perioden på NOK 1.8 mrd. og dermed at ordrereserven ved utgangen av kvartalet lå på NOK 2.6 mrd. Tomra stengte i går på NOK 110.45 pr. aksje og vi har før eventuelle endringer en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 100 pr. aksje. 

Noe mer positive har vi da vært inn mot dagens Q3-rapport fra Yara. Her har vi i forkant estimert en EBITDA for kvartalet på NOK 651 mill. mot konsensus på NOK 636 mill. Som følge av forventninger om begrenset ny global produksjon utenfor Kina og energipriser som samtidig holder tilbake den kinesiske eksporten venter vi at gjødselmarkedet vil holde seg stramt fremover og har før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling på Yara med et kursmål på NOK 475 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 386 pr. aksje.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.