Ingen stor rød bølge i mellomvalget

Representantenes hus ligger an til å bli tatt over av republikanerne, men i Senatet er det større usikkerhet om hvem som vil ende opp med majoriteten. Det var ventet at republikanerne skulle ta over majoriteten også der, men stemmene så langt viser at demokratene har gjort det bedre enn ventet i mange av de såkalte «vippestatene». I mange av vippestatene, spesielt Pennsylvania, Georgia og Nevada, er resultatene så langt for tette til at man konkludere med seier til ett av partiene. Dermed må vi vente enda litt til før vi vet hvem som vil sitte igjen med majoriteten i Senatet.

Hvorvidt vi får en delt Kongress, eller en som er fullstendig kontrollert av republikanerne, vet vi altså ikke enda. Uansett ser det lite sannsynlig ut at demokratene beholder kontrollen over hele Kongressen, og dermed vil man uansett få en ganske låst situasjon, ettersom Det hvite hus fortsatt kontrolleres av demokratene, altså president Joe Biden. Presidenten har vetorett mot lovendringsforslag fra Kongressen.

At man enda ikke vet resultatene, og at det uansett er utsikter til en låst situasjon, som gjør det vanskelig for noen av partiene å få igjennom sin politikk, kan nok forklare at markedsreaksjonen på resultatene så langt er ganske lunkne. Rentene på amerikanske statsobligasjoner falt i går, men har handlet flatt i morgentimene i dag. Dollaren svekket seg mot euro i går, men har også handlet flatt, rett over paritet, i morgentimene i dag, og såkalte «mini futures» antyder en ganske flat utvikling når de amerikanske børsene åpner senere i dag.

Hvis man skal trekke fram implikasjoner av gårsdagens valg som er relevante for markedene er nok utsiktene til en ny debatt om det såkalte gjeldstaket den viktigste. USA har underskudd på budsjettet og handelsbalansen, og må låne penger i markedet for å få budsjettet til å gå rundt. Stadig må de øke grensen for hvor mye de kan låne, og når minst ett av underhusene i Kongressen kontrolleres av et annet parti enn presidentens er det ofte duket for debatt om dette. Republikanerne har selv sagt at de kommer til å sette seg på bakbeina, og ikke godta en økning i gjeldstaket når det er nødvendig en gang tidlig neste år. De vil da kreve motytelser i form av kutt i velferdsordninger. En gjeldstak debatt trenger ikke bli dramatisk, den eneste gangen det virkelig har blitt det var i 2011, da republikanerne nektet å øke gjeldstaket, og man ikke fikk en løsning før to dager før fristen, og USA kunne ha misligholdt på statsgjelda si for første gang i historien. Krisen ledet til at kredittratingbyrået S&P nedgraderte kredittkvaliteten på amerikanske statsgjeld, noe som ledet til kraftig børsfall og markedsuro over hele verden. Men, republikanerne kom dårlig ut av det, ettersom Obama vant gjenvalget året etter, så kanskje frister det ikke å gå inn i en så hard debatt på nytt.

Av mer langsiktige konsekvenser kan det ha betydning, også for markedene, at en av republikanerne som er sett på som Trump sin største utfordrer som presidentkandidat i 2024, Guvernør Ron DeSantis i Florida, gjorde et svært godt valg. Ifølge Financial Times er DeSantis «Trump med hjerne og uten dramatikken». Det at han gjorde det enda bedre enn ventet antyder at han kan gjøre det bra også i et presidentkandidat race mot Trump.

Det ble ikke publisert mange viktige nøkkeltall i går, men de to som kom av betydning: NFIB-indeksen, som måler stemningen blant amerikanske småbedrifter, og detaljhandelstall fra eurosonen, var begge akkurat som forventet av konsensus. Generelt har nøkkeltallene fra både USA og eurosonen vært bedre enn ventet den siste tiden. Den amerikanske banken Citi lager indekser som måler i hvilken grad nøkkeltall er bedre eller dårligere enn forventet (av økonomer), og indeksene for både USA og eurosonen har steget den siste måneden. Det sier ikke nødvendigvis så mye om den faktiske økonomiske aktiviteten, men er likevel av betydning for markedene. At nøkkeltallene skuffet gjennom sommeren var nok en medvirkende årsak til at markedsrentene falt mye da, i håp om en såkalt «omdreining» («pivot») mot mindre aggressiv innstramming fra sentralbankene. På samme måte er nok bedre enn ventet nøkkeltall den siste måneden en medvirkende årsak til at markedsrentene stiger igjen. Jo lenger etterspørselstrykket i økonomien holder seg oppe, jo mer må sentralbankene stramme inn.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.