Ingen topp for svensk og britisk inflasjon

Bredt basert inflasjonsoppgang vil tvinge Riksbanken til kraftige rentehopp. Til tross for at drivstoffprisene faller og trekker samlet inflasjon ned, stiger prisveksten i Sverige videre i august. Kjerneinflasjon er nå oppe i 9,0 prosent, mens kjerneinflasjonen utenom energi (KPIF-XE) er 6,8 prosent, hvilket er hhv. 1,1 og 1,3 prosentpoeng høyere enn Riksbanken anslo i forrige pengepolitiske rapport fra juni. Med en bredt basert inflasjonsoppgang, stadig høyere inflasjonsforventninger og et forestående lønnsoppgjør som starter forhandlingene før jul, er sentralbanken nødt til å stramme inn mer i pengepolitikken. I juni signaliserte Riksbanken rentehevinger på 50 basispunkter i både september og november. Vi tror vi vil se 75 basispunkter i neste uke, mens markedet priser inn om lag 50 prosent sannsynlighet for 100 basispunkter.  

Blandet for britisk inflasjon, men utsikter til videre oppgang. I Storbritannia var fallet i drivstoffprisene i august nok til at samlet inflasjon falt noe tilbake, riktignok bare til 9,9 prosent. Selv om den nye statsministeren har varslet et pristak på husholdningenes energiutgifter, vil tidligere økninger trolig bidra til å støtte opp under inflasjonen fremover. Det samme vil det sterke arbeidsmarkedet, og vi venter at Bank of England vil heve med 50 basispunkter neste uke. Markedet på sin side ser nesten 70 prosent sannsynlighet for 75 basispunkters heving.

Europeisk industri sliter med varetilgang og høye energikostnader. Produksjonen i industrien i eurosonen falt med 2,3 prosent fra juni til juli. Selv om brorparten av fallet skyldes et stort fall i Irland (-0,8 prosent uten Irland), så er det energiintensiv industri som sliter. Utsiktene er heller ikke spesielt lyse. Selv om varetilgangen har bedret seg, er den fortsatt et problem. Energiprisene vil trolig holde seg høye. Og industrien selv ser for seg produksjonsfall fremover.
En langt roligere dag i markedene i går, selv om tirsdagens inflasjonstall tynget europeiske børser også i går. I USA korrigerte aksjemarkedene noe av tirsdagens fall, mens de korte rentene har steget noe gjennom gårsdagen.

Sentralbanken i Japan går langt i å signalisere valutaintervensjoner. Den japanske yenen har svekket seg betydelig i det siste og USDJPY handles nå nær 143, om lag 25 prosent høyere enn for seks måneder siden og drøyt sju prosent høyere enn for en måned siden. Sentralt for utviklingen har vært at sentralbanken i Japan tviholder på sine nullrenter i en periode der nær sagt alle andre hever så raskt de kan. Riktignok har inflasjonen i Japan nådd 2,6 prosent, men det er få tegn til noe bredt basert prisoppgang eller vesentlig løft i lønnsveksten, og sentralbanken ønsker dermed å opprettholde stimulansene. Selv om en svakere valuta vil kunne løfte prisene på importerte varer og tjenester og dessuten stimulere eksportindustrien, er tempoet i svekkelsen problematisk for næringslivet. Etter å ha tydd til verbale intervensjoner en stund, gikk det i går rykter om at sentralbanken ringte rundt til bankene for å spørre etter priser.

Det er flere ting å følge med på i dag. Med gasspriser som skjøt til himmels, vil det nok settes enda en ny rekord for det norske handelsoverskuddet i august, men tallet gir sjelden særlige markedsutslag. Da er tallrekken fra USA langt viktigere. Detaljomsetningen har utviklet seg sterkt til tross for at lønningene ikke har holdt tritt med den stadig høyere inflasjon. Men sparebufferne som ble bygget opp under pandemien er snart oppbrukt, og etter hvert tror vi at et omslag i arbeidsmarkedet trekker forbruket ned. For tallene fra august vil det heller være lavere bensinpriser som vil gi en svakere utvikling i vareforbruket. I industrien kan det virke som om endringer i vedlikeholdsprogrammet har løftet produksjonen midlertidig i juli, og at tallene for august dermed bør vise svakere vekst. Stemningsindeksene fra industrien har over flere måneder svekket seg betydelig, og selv om indeksen fra staten New York (Empire State) er ventet å vise en viss bedring etter forrige måneds fall, peker de fleste regionale og nasjonale tillitsindekser mot fallende produksjon fremover. Samtidig er det verdt å holde et øye på lønnsforhandlingene for jernbanearbeiderne, hvor det går mot stans i all jernbanetrafikk dersom partene ikke blir enige innen fredag. Det vil kunne løfte inflasjonen ytterligere, siden mye råvarer og annet gods fraktes på skinner.