Ingen vet hva makrofremtiden bringer

Kriser kommer og går, de blir gjerne veldig åpenbare når vi står med fasiten i hånden. Responsen til krisene følger gjerne et kjent mønster. Det opparbeides en form for ubalanse, det kommer gjerne noen advarsler, tiden går og tyngdekraften gjør at noe gir etter. Myndighetene gjør noe for å avbøte, og etter hvert løses dette problemet.

– Eurosonen står overfor den verste levekostnadskrisen på flere tiår, likevel anslår den europeiske sentralbanken at eurosonen vil unngå resesjon, sier Ole André Kjennerud.

Kjennerud er kredittstrateg i DNB Markets, og har nylig publisert rapporten «M2: Dropp anslag, tenk risiko».

– De europeiske levekostnadene øker i snitt med sju prosent i 2022, sier Kjennerud.

Han peker på dette tar høyde for de ulike støttepakkene, men også at det er store forskjeller internt i Europa, eksempelvis får Ungarn fortsatt gass fra Russland og dermed nesten ikke blir påvirket. 

Bør vi la oss betrygge av ECB?

Den ekstreme prisutviklingen ventes å være kortvarig, ifølge den europeiske sentralbanken, ECB. De siste anslagene som sentralbanken la fram indikerte at vi er tett på 2 %-målet innen andre kvartal 2024.

– Er dette troverdig? Neppe, sier Kjennerud.

Han sikter til at i det ikke er målet sentralbanken har om å få ned inflasjonen som ikke er troverdig, men stiller spørsmål ved om ECB klarer å lage anslag som på en realistisk måte fanger opp usikkerheten om fremtiden.

– ECB fortsatte med verdipapirkjøp helt fram til juni, på tross av inflasjon på åtte prosent, og økte først styringsrenta opp fra minus en halv prosent i juli, sier Kjennerud videre.

Hele veien hadde ECB spådd at inflasjonen ikke ville stige så mye, og at den snart ville være tilbake på to prosent.

– Er det riktig å bestemme rentenivået, et viktig premiss for marked og økonomi, på noe vi åpenbart kan lite om, spør Kjennerud retorisk. 

Ingen vet hva Putin vil gjøre

– Ingen vet hva som vil skje med forholdet mellom USA og Kina. Det er umulig å vite hva Putin vil foreta seg om 3, 6 og 12 måneder, sier Kjennerud.

Han peker derimot at vi kan forsøke å forstå det som skjer her og nå, og at makroforhold fortsatt er viktig, men at fokuset bør dreies til to hovedforhold.

1. Hva skjer?

– Vi må forstå hva som ligger bak endringene, det er fortsatt uenighet om prisveksten er grunnet forhold på tilbuds- eller etterspørselssiden. Vet vi ikke det, er det vanskelig å komme med riktig medisin, sier Kjennerud.

Han peker på at vi også bør se til historiske paralleller, i dette tilfellet situasjonen på 1970-tallet, og at vi bør bli flinkere til å tolke data uten filtre basert på allerede tilegnet kunnskap. 

2. Bruk mer tid på risiko

– Ikke la en analytiker eller ditt eget syn på hvor rentene skal avgjøre hvorvidt du binder rentene eller ikke. I stedet bør du tenke på hva du tåler av renteoppgang før det går galt, sier Kjennerud.

Han peker på at dersom en bedrift ikke tåler en rente over fem prosent, bør de sikre rentekostnadene slik at sannsynligheten er minimert for at dette blir et problem. Slike sikringsstrategier skal være uavhengig av hva man måtte mene om hvor rentene skal.

– Er det ikke mulig å sikre rentekostnadene bør bedriften styrke balansen. Og igjen bør man tenke i disse baner uavhengig av rentesynet, sier Kjennerud.

Han konkluderer med at vi gjerne kan se framover, men ikke dersom det går på bekostning av evnen til å forstå det som skjer her og nå. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.