DNB Markets morgenrapport 21. oktober:
Børsene i USA og Europa steg så smått i går.
(S&P500 +0,43% og Stoxx600 +0,32%), og rentene på 10-års trygge statsobligasjoner var lite endret. Oljeprisen gjorde et lite comeback etter noen dager med fall, noe den norske krona nøt godt av. Alt i alt virker det som om stemningen i markedet holder seg god, til tross for at det ikke mangler på ting å bekymre seg over om dagen. At inflasjonen stiger litt mer enn det mange av verdens sentralbanker er komfortable med er allerede ‘gammelt nytt’, og noe som investorene enn så lenge virker å ta med knusende ro. Men det finnes andre ting enn inflasjon å bekymre seg over, noe som har blitt tydeligere i løpet av de siste par dagene.
På tirsdag publiserte Atlanta Fed, en av de regionale bankene i sentralbanksystemet i USA, sin GDPNow indeks, som er en nåtidsindikator på veksten i amerikansk økonomi. Den estimerte at amerikansk økonomi nå har en aktivitet som tilsier kvartalsvis annualisert vekst på 0,5 %, som er det laveste estimatet siden i fjor sommer. Indeksen svinger riktignok mye fra måned til måned, og gir sjelden et presist estimat, men den sier like fullt noe om aktivitetsnivået i økonomien. Akkurat nå, og den siste drøye måneden, virker det å være en god del lavere enn det man har sett for seg, ettersom indeksen har ligget langt under de laveste BNP-anslagene fra makroøkonomer.
Det er ikke bare nøkkeltallene fra USA som tegner et litt dystrere bilde av ståa i verdensøkonomien akkurat nå, også tallene på antall omkomne av covid-19 har utviklet seg i en negativ retning. Både i USA, Storbritannia og eurosonen har smittetallene steget en god del siden i sommer. I motsetning til under tidligere perioder av pandemien har imidlertid ikke tallet på omkomne fulgt etter, i hvert fall ikke her i Europa, hvor 2/3 av befolkningen er fullvaksinert. I USA har tallet på omkomne steget i takt med smitten, noe som kunne tyde på at andelen fullvaksinerte, som er under 60 % i USA, har vært for lavt. Nå stiger imidlertid dødstallene også i Europa, til tross for at mange er vaksinerte. 7-dagers snittet på antall omkomne steg til 2800 i går, som er det høyeste siden mai.
Heller ikke fra Kina strømmer det inn med gode nyheter om dagen. I dag kunne investorer igjen handle aksjer i eiendomsutviklingsselskapet Evergrande, hvis Hongkong listede aksjer ble frosset for handel 4. oktober. Selskapet sa da at de sto overfor et potensielt bud på deler av driften sin, Evergrande Property Services, men sent i går kveld kom nyheten om at det ikke var kommet noe bud likevel. Aksjekursen smalt ned med 13,6 % ved åpning.
Svakere vekst, høyere koronadødstall, og gjeldstyngede bedrifter som sliter er ikke et godt bakteppe når sentralbanken ønsker å heve rentene på grunn av høy inflasjon. Kombinasjonen er i alle fall ikke spesielt god for risikable aktiva. Én forklaring på investorenes ro kan være at de ikke oppfatter nyhetene den siste tiden som spesielt bekymringsverdige. Vekstmomentumet i USA har kanskje falt, men er fortsatt positivt. Selv om Bidens finanspolitiske pakke vil bli mindre en planlagt vil det komme en pakke, og den vil gi en ny boost til økonomien. At koronadødstallene stiger kan skyldes sesongvariasjoner og kaldere vær, og er sånn sett å forvente. Risikoen knyttet til mye gjeld i den kinesiske eiendomssektoren har investorene levd med i mange år allerede.
En annen forklaring på investorenes ro kan være at de tror de dårlige nyhetene vil være nok til å hindre sentralbankene fra å stramme inn politikken for mye. At dårlige nyheter er gode nyheter, fordi det innebærer mer pengepolitisk stimuli, har vært et gjennomgangstema i globale finansmarkeder det siste tiåret. Prisingen i rentemarkedet tyder imidlertid på at investorenes tro på renteheving i USA, og andre steder, har steget gradvis de siste ukene, noe som gjør denne forklaringen lite troverdig.
En siste forklaring kan være at investorene ikke er rolige i det hele tatt. Med så mye penger i omløp i finanssystemet, som sentralbankene forsetter å tilføre med sine månedlige obligasjonskjøp, bryr de seg bare ikke så mye om det de kjøper er risikabelt eller ikke, så lenge pengene fortsetter å strømme til. Det at den amerikanske sentralbanken skal redusere og så avslutte støttekjøpene sine innen neste sommer virker å være priset inn i markedet, og noe som ikke vil skape mye dramatikk når annonseringen kommer. Dersom pengeflyten fra sentralbanken er det som har holdt risikable markeder oppe kan det derimot hende at markedsutslagene, og reaksjonene på dårlige nyheter generelt, blir mer dramatiske når pengeflyten stopper opp.
Det amerikanske aksjemarkedet fikk i går, med unntak av for en rentepresset teknologisektor, forsiktig videre oppdrift på selskapsrapporteringen. Dow og S&P500 endte begge opp 0.4 %, mens Nasdaq stengte ned 0.1 %. Volumet på de tre hovedindeksene falt videre til 86-88% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen fortsatte i går ned med 1.3 % til 15.5 punkter. I rentemarkedet har den amerikanske tiåringen i morgentimene i dag kommet opp med 1 basispunkt i forhold til der den lå ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 1.65 %.
Tynget av nye utfordringer med å rydde opp i gjelden til Evergrande, en svekket USD-kurs mot Yen samt fornyede bekymringer for renter og råvarepriser viser de asiatiske markedene en blandet utvikling i dag og i øyeblikket er Nikkei i Japan ned 1.4 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 0.4 %. Selv med interessen i hovedsak rettet mot selskapsrapporteringene vil markedene i dag også følge med på oppdateringen av siste ukes utvikling i det amerikanske arbeidsmarkedet. Antall førstegangssøkende på ledighetstrygd er ventet å holde seg like under 300k. IBM og Tesla la fram kvartalstall etter stengetid i USA i går og de to aksjene ble i handel etter børs sendt henholdsvis ned 5 % og ned 1 % som en første reaksjon på rapportene.
I oljemarkedet steg WTI-prisen i USA i går med USD 0.95 pr. fat til USD 83.89 pr. fat. Prisen har i morgentimene kommet noe ned på USD 83.52 pr. fat. Brent ligger før åpning i Europa på USD 85.06 pr. fat, opp USD 1.46 pr. fat i forhold til ved stengetid i går.
Q3-rapporteringen fortsetter i dag med tall fra blant andre Borregaard. Selskapet hadde i kvartalet en omsetning på NOK 1.4 mrd. og en EBITDA på NOK 391 mill. Med estimater på henholdsvis NOK 1.4 mrd. og NOK 355 mill. lå vi her på linje med konsensus. I tillegg til å ha fokus rettet mot veksttakten innen vanillin og utviklingen for Exilva-prosjektet vil interessen i forbindelse med presentasjonen i dag, likhet med i andre selskaper, være rettet mot hva ledelsen sier om hvordan råvarepriser og flaskehalser i verdikjeden kan påvirke virksomheten fremover. Borregaard stengte i går på NOK 223.50 pr. aksje. Før eventuelle endringer har vi en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 260 pr. aksje.
Også i Nordic Semiconductor vil oppmerksomheten i dag være rettet mot mulige direkte eller indirekte effekter av en global mangel på halvledere. Selskapet arranger i ettermiddag en kapitalmarkedsdag og i denne sammenheng vil vi spesielt følge med på hva som kommer av nye langsiktige målsettinger. Omsetningen for kvartalet endte på USD 149 mill. mot vårt estimat på USD 150 mill., mens EBITDA kom inn på USD 28 mill. mot estimerte USD 26 mill. Vi lå før rapporten rundt 4 % over konsensus på begge disse to nøkkeltallene. Nordic Semiconductor stengte i går på NOK 282 pr. aksje. Vi har før eventuelle justeringer en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 350 pr. aksje.
Økte energi- og råvarekostnader er også en usikkerhetsfaktor foran kvartalsrapporten fra Norske Skog i morgen. På den andre siden har imidlertid papirprisene i Europa steget det siste halvåret og vi estimerer en omsetningsvekst på rundt 14 % fra Q3 i fjor. Vi ligger dermed 3 % over konsensus når det gjelder topplinjen for kvartalet. Når det gjelder EBITDA ligger vi lavere enn konsensus med et estimat på NOK 98 mill. for perioden, mot konsensus på NOK 127 mill. Kursen stengte i går på NOK 35.95 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 46 pr. aksje.