DNB Markets morgenrapport 8. januar:

Iran gjengjelder, midlertidige utslag

Gårsdagen startet med optimisme, etter solid oppgang i amerikanske aksjemarkeder mandag. Stemningen snudde imidlertid gradvis utover dagen …

LYSENE PÅ: Lysene var på i Det hvite hus da nyheten om angrepene på to militærbaser ble kjent i natt. Foto: NTB scanpix
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 08. jan. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Gårsdagen startet med optimisme, etter solid oppgang i amerikanske aksjemarkeder mandag. Stemningen snudde imidlertid gradvis utover dagen, og europeiske aksjemarkeder stengte med en liten oppgang etter gradvis fall gjennom dagen.

Irans rakettangrep på de to militærbasene i Irak skapte de forventede markedsreaksjonene, men aksjefall, fall i lange renter og sterkere JPY og CHF.

Selv om retorikken mellom partene fortsatt er sterk, har Irans uttalelse om de nå har gjennomført sin varslede gjengjeldelse samt et begrenset skadeomfang bidratt til å reversere mye av markedsbevegelsene. 

Holder stand

Tjenestesektoren i USA holder stand for industrisvakhetene. Etter at stemningen i industrien i USA skuffet i desember, var fortegnet motsatt for tjenestesektoren. ISM for tjenester steg nemlig 1,1 poeng til 55,0 og slo med det konsensusforventningen med 0,5 poeng.

Etter å ha vist en fallende tendens gjennom store deler av 2019, og dermed indikert at svakhetene i industrien smittet over på den mye større og viktigere tjenestesektoren, har indeksen stabilisert seg de siste månedene.

Utviklingen støtter opp under sentralbankens oppfatning på rentemøtet i desember om at amerikansk økonomi har vist seg overraskende motstandsdyktig. 

Moderat inflasjonspress

Fortsatt moderat inflasjonspress i eurosonen. Inflasjonen i eurosonen var 1,3 prosent i desember sammenlignet med året før. Det var som ventet og i tråd med flash-estimatet. Oppgangen på 3 tideler fra november skyldes i hovedsak at det nå er gått et år siden oljeprisen falt kraftig (såkalte baseeffekter).

Mens prisen på matvarer steg med 2,0 prosent, er det særlig tjenesteprisene som bidrar til å holde inflasjonen oppe. Som i mange andre land, har imidlertid ikke en stadig bedring i arbeidsmarkedet og noe høyere lønnsvekst bidratt å skape ytterligere inflasjonspress.

Veksten er svak og nå virker også bedringen i arbeidsmarkedet å være i ferd med å dabbe av. Selv om inflasjonsforventningene har steget noe de siste månedene, er de fortsatt på lave nivåer. Og selv om ECB venter at veksten skal ta seg gradvis opp fremover, er det ikke nok til å bringe inflasjonen tilbake mot målet innenfor anslagsperioden.

Vi mener derfor det er rimelig å legge til grunn at den ekspansive pengepolitikken i eurosonen vil fortsette i lang tid fremover. 

Svensk vekstbrems

Både utenlandske og innenlandske faktorer bak svensk vekstbrems. I Sverige steg PMI for tjenestesektoren med 0,8 poeng til 48,7 i desember. Oppgangen skyldes særlig en bedring i vurderingen av sysselsettingen.

Nivået er imidlertid svakt, og i motsetning til i mange andre land er det liten forskjell på vurderingen av industri- og tjenestesektorene. Begge peker mot fall i aktiviteten.

Sverige blir ikke bare påvirket av svakere global vekst, handelskrig og vedvarende usikkerhet, men også et omslag i boligmarkedet hvor investeringsveksten i mange år var høy. 

Gjeldsbelastningen

Gjeldsbelastningen i husholdningene nå nær inntektsveksten. Lenge var gjeldsveksten i husholdningene høyere enn veksten i disponibel inntekt, slik at gjeldsbelastningen har økt.

Avdempingen i boligprisveksten de siste årene, høyere lånerenter, forskrift for bolig- og forbrukslån har imidlertid bidratt til at gjeldsveksten i husholdningen har avtatt i det siste og nå er nær inntektsveksten.

Etter at en endring i håndteringen av studielån har bidratt til å holde veksttakten i kredittindikatoren (K2) lavere enn normalt en periode, er veksttakten på 5,2 prosent å/å i november ikke lenger påvirket av denne endringen.

Selv om gjeldsbelastningen ikke lenger øker, er den historisk høy og anses av Norges Bank å være den viktigste sårbarheten i det finansielle systemet. 

Norsk industriproduksjon

Først ut på nøkkeltallsagendaen i dag er norsk industriproduksjon. Etter at denne sektoren har dratt nytte av oppsvinget i oljeinvesteringene i fjor og året før, tror vi det internasjonale bildet vil spille en viktigere rolle fremover og at veksten vil være mer på linje med industrisektoren internasjonalt.

For november venter vi et fall på 0,1 prosent, etter nullvekst i oktober. Selv om veksten bremser i Sverige, har husholdningenes etterspørsel holdt seg godt oppe.

Detaljomsetningen i november er ventet å ytterligere understreke dette, hvilket tyder på at lave renter og et solid arbeidsmarked veier tyngre enn pessimismen som forbrukertilliten viser til.

De amerikanske sysselsettingstallene fra ADP er ventet å ta seg opp i desember etter en svak november-måned. Vi synes imidlertid ikke ADP-tallene den siste tiden har gitt et godt bilde på utviklingen i arbeidsmarkedet i USA, og legger mer vekt på sysselsettingstallene fra BLS (non-farm) som kommer på fredag. Her venter vi fortsatt solid sysselsettingsvekst i desember, etter svært sterke tall i november.