Iran-krigen løfter renteuroen

Prising av rentekutt skyves ut i tid. Nå prises første kutt fra Fed til september i år, riktig nok med 60 prosent sannsynlighet for at det kan komme allerede i slutten av juli. Rentemarkedet har også skjøvet prisingen av neste kutt fra Bank of England ut i tid. Nå ventes det tidligst å komme i slutten av april, men mer sannsynlig i juni eller juli. Markedene begynner dessuten å ta inn muligheten for renteoppgang både fra Norges Bank og ECB innen juni. Dette tyder på at man anser risikoen for høyere inflasjon som større enn et økonomisk tilbakeslag, i hvert fall på kort sikt. Inflasjonen vil åpenbart kunne øke dersom energiprisene stiger kraftig.

Så langt har imidlertid utslaget på energiprisene vært moderate. Gitt at Hormuzstredet i praksis nå fremstår som helt stengt, kan prisoppgangen fort bli mye sterkere. Så langt har oljeprisen kun steget til rundt 85 dollar fatet, mye mer moderat enn oppgangen i 2022, da prisen lå godt over 100 dollar. Muligens er det bare lagersituasjonen, kombinert med forventninger om en kort varighet på krigen, som foreløpig hindrer en større oppgang. Gassprisene i Europa ligger rundt 50 euro per MWh. Til sammenligning lå prisen i lange perioder godt over 100 MWh i 2022, og den toppet ut på over 300 MWh. Veien videre er høyst usikker, og en videre oppgang kan definitivt ikke utelukkes.

Bundesbank-presidenten er bekymret for inflasjonen. Nagel sa i går at han var mer bekymret for at implikasjonene av at en langvarig krig ville bli høyere inflasjon enn svakere økonomisk aktivitet. Han sa også at ECB vil reagere på samme måte som etter at Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022. Dersom euroen fortsetter å svekke seg, kan det også gi inflasjonsimpulser. EURUSD handles i dag ned mot 1,16 – ned fra over 1,18 før krigen startet.

Sentralbankene er normalt mest opptatt av kjerneinflasjonen. Energiprisene og matprisene tas ut av inflasjon når en skal se på den underliggende tendensen, fordi disse prisene svinger mye. En kortere periode med høye energipriser vil dermed ikke åpenbart slå ut i høyere sentralbankrenter, selv om energipriser også kan smitte over på andre priser.   

Svensk kjerneinflasjon utenom energi ned i februar. Som vår svenske sjeføkonom (Ulf) ventet, avtok kjerneinflasjonen til 1,4 prosent i februar. Fallet skyldtes primært base-effekter etter en uvanlig sterk oppgang i februar i fjor. Nedgangen var noe større enn konsensusestimatene indikerte, men litt høyere enn Riksbankens anslag på 1,3 prosent. Dermed er det ingen grunn til å tro at tallet påvirker sentralbankens syn på inflasjonen. Selv om enkelte medlemmer av rentekomiteen indikerte i referatet fra forrige rentemøte at de var åpne for enda et kutt, tror vi ikke dette er sannsynlig nå. Snarere venter vi at renten vil heves mot slutten av året, drevet av større fart i økonomien og oppgang i inflasjonen.

Solid produktivitetsvekst i USA. Produktiviteten steg mer enn ventet, med nesten 3 prosent (annualisert) i fjerde kvartal, ifølge ferske tall som kom i går. Dette er en solid oppgang, spesielt siden BNP bare økte med 1,4 prosent dette kvartalet. Det ser dermed ut som om den sterke trenden for produktiviteten, som startet for noen år siden, fortsetter.   

I dag kommer amerikansk arbeidsmarkedstall. Sysselsettingen økte med 130 tusen i januar, men det ventes mer enn en halvering denne gang. Ledigheten ventes uendret på 4,3 prosent, mens vi anslår et den kan falle en ny tidel. Amerikansk detaljhandel for januar slippes også i ettermiddag. Den såkalte kontrollgruppen anslås å vokse 0,3 prosent etter et lite fall i desember.