Iran-krigen skaper usikkerhet for sentralbankenes rentemøter

Reserve Bank of Australia ventes å heve styringsrenten med 25bp., men alle de andre sentralbankene ventes å holde renten uendret denne gang. Et viktig argument for det er all usikkerhet som har oppstått som følge av Iran-krigen. Det har for eksempel ført til at verken vi eller markedet tror at Bank of England vil senke renten nå, mens dette var priset klart inn før krigen startet. Les gjerne mer om hva vi venter for ECB, Fed, Riksbanken og Bank of England i Week Ahead-rapporten. 

Utfordrende for sentralbankene. Høyere energipriser vil både løfte inflasjonen og senke den økonomiske aktiviteten, spesielt for store netto importørland. I utgangspunktet bør sentralbankene likevel kunne se gjennom et midlertidig energiprissjokk. Utfordringen nå er blant annet at vi nettopp har vært gjennom en periode med høy inflasjon, og at ingen vet når effektene av Iran-krigen tar slutt. Da kan inflasjonsforventningene raskt trekke opp igjen. 

Inflasjonseffektene er størst og kommer raskt. En fersk analyse fra NIESR i London viser at oppgangen i olje- og gassprisene vil, dersom de vedvarer ett år, gi vesentlig høyere inflasjon allerede i år. Oppgangen er størst i Kina (1,8 prosent) fordi energi utgjør 12 prosent av landets import, men minst (0,6 prosent) for Canada, der importen bare utgjør 5 prosent. Nedgangen i BNP-veksten er i alle land vesentlig mindre enn oppgangen i inflasjonen. I USA anslås f.eks. inflasjonen å øke med 1,1 prosentpoeng i 2026, mens BNP-veksten anslås å avta med kun 0,3 prosentpoeng.     

Trump ønsker nå hjelp til å få åpnet Hormuzstredet. Han forsøker både å presse sine NATO-allierte i Europa og Kina til assistanse. Det planlagte topp-møtet med Xi om to uker kan bli utsatt dersom Kina ikke bidrar. Aksjemarkedene falt videre i USA på fredag (S&P500 ned 0,6 prosent), en trend Trump nok ikke ønsker skal fortsette. Råoljeprisen (Brent) steg til over 106 dollar fatet i går kveld, men handles nå et par dollar lavere. Om stredet ikke blir åpnet, kan oljeprisen stige mye mer enn det som har vært tilfellet så langt. 

TBU justerte inflasjonsanslaget for 2026 opp til 3,2 prosent. Dette var ikke så overraskende i lys av energiprisoppgangen i det siste. TBU henviser til krigsutbruddet og forventninger om høyere inflasjon i utlandet, men påpeker også at styrkingen av kronen bidrar dempende på inflasjonen. Oppjusteringen kan bety at lønnskravene også vil bli noe oppjustert, men LO avviser dette. 

Amerikansk PCE-inflasjon som ventet, BNP-veksten revidert ned. Kjerne-PCE økte med 0,4 prosent i januar og årstakten kom dermed opp til 3,1 prosent. Det bekrefter at inflasjonen fortsatt er klart høyere enn inflasjonsmålet. BNP-veksten ble revidert ned til kun 0,7 prosent. Privat innenlandsk etterspørsel holdet seg imidlertid godet oppe, på nesten 2 prosent.

Britisk BNP skuffet i januar. BNP holdt seg uendret etter en oppgang på 0,1 prosent i desember. Det betyr svært lav fart inn i 2026 og utsikter til at arbeidsmarkedet kan svekkes ytterligere. Likevel indikerer markedsprisingen nå at det ikke kommer flere rentekutt fra BoE. 

Et knippe Kinesiske nøkkeltall i natt. De kom inn litt sterkere enn ventet på forhånd. Både detaljomsetning og industriproduksjon viste en noe høyere vekst enn ventet, og investeringene har så langt i år steget 1,8 prosent, mens det var ventet et fall på drøyt 5 prosent. Tallene kan indikere at farten holder seg brukbart oppe i den kinesiske økonomien.