Iran-spenning og nye tollgrep preger markedene

Iran-uro fortsetter å prege markedene. Selv om president Trump avviser at samtalene med Iran har stoppet opp, er det lite som tyder på en umiddelbar avtale. Det rapporteres at Iran har sendt missiler og droner mot Kuwait og Bahrain, men at amerikanske styrker avverget angrepet. Råoljeprisen (Brent) har steget rundt 4 dollar fatet siden i går formiddag, da den var nede i 93 dollar. Amerikansk tiårs statsrente har bare trukket litt opp, til rundt 4,46 prosent. Mens europeiske aksjemarkeder steg solid i går, var det liten oppgang i USA, der S & P500 bare steg 0,1 prosent. Utviklingen i Asia i dag er blandet, med oppgang i Japan og nedgang i Kina.

Forslag om minst 10 prosent toll. Etter at IEEPA tollen (som ble lansert på Liberation Day i fjor) ble underkjent av amerikansk høyesterett tidligere i år, har myndighetene jobbet med alternativer. Nå foreligger det ifølge Bloomberg et forslag om minst 10 prosent toll på import fra flere viktige handelspartnere som Canada, Mexico, EU, Taiwan og UK. En sats på 12,5 prosent blir ilagt import fra Kina, India og Japan. Om dette blir utfallet, får det antakelig svært liten betydning for inflasjonen fremover, siden IEEPA-tollen endte opp med satser på 10–15 prosent.      

Inflasjon i eurosonen omtrent som ventet i mai. Samlet inflasjon steg fra 3,0 prosent i april til 3,2 prosent i mai. Energiprisene økte 10,9 prosent fra mai i fjor, og begynner å smitte over på andre priser. Kjerneinflasjonen, dvs. eksklusive mat- og energipriser, økte fra 2,2 prosent til 2,5 prosent. Det var litt mer enn ventet på forhånd, men påvirket i liten grad markedsrentene. Det prises nesten fullt inn (96 prosent sannsynlighet) at ECB vil heve renten fra 2,00 til 2,25 prosent på det kommende rentemøtet 11. juni. Neste heving ventes å komme i september, noe som også er i tråd med våre prognoser. 

Fed ventes å holde renten i ro. Selv om inflasjonen så langt har økt vesentlig mer i USA enn i eurosonen, venter markedet ingen rentejustering fra Fed i år. Vi sendte i går ut en ny MacroTake som viser at Taylor-regelen nå peker i retning av at Fed bør sette renten opp. Det skyldes ikke bare at inflasjonen har økt, men også at ledigheten har falt. Det er ofte at Fed ikke følger denne regelen, for eksempel ble renten hevet for lite og for sent etter pandemien. Vi tror derfor ikke at Fed vil heve renten i år, men heller velger å se gjennom inflasjonssjokket. 

Amerikansk arbeidsmarked holder stand. Gårsdagens JOLTS-tall viste en sterk oppgang i ledige stillinger i april, til det høyeste nivået på to år. Samtidig falt antall oppsigelser. Dette peker i retning av et strammere arbeidsmarked. På den annen side avtok antallet som frivillig sier opp jobben til det laveste nivået siden pandemien. Det tyder på at det er vanskeligere å finne en ny jobb, selv om det er mange ledige stillinger. På fredag kommer mai-tallene for sysselsetting, ledighet og lønnsvekst – som er viktigere for Feds vurderinger.   

Bank of Englands Bailey ga ingen nye signaler. I en høring i det britiske overhuset sa han at inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet kun som følge av begivenhetene i Gulfen. Han sa også at vi nå har en tendenser til lavere vekst og høyere inflasjon, som er enormt frustrerende. Det ventes ikke at BoE vil heve renten før tidligst i september i år.   

Norske boligpriser og amerikanske nøkkeltall i dag. Vi venter en beskjeden oppgang i boligprisene (0,2 prosent fra april til mai), som følge av renteoppgangen. ADP undersøkelsen for privat sysselsetting i USA er ventet å vise en oppgang på 120k i mai. ISM for tjenester er ventet stabil, men vår prognose er nedgang. Fed legger fram sin Beige Book på kvelden, som vanlig to uker før neste rentemøte.