Irankrigen løfter renteutsiktene

Fire uker etter angrepet på Iran har markedene vist seg motstandsdyktige. Riktignok har S&P 500 falt med 7,4 prosent siden angrepet startet, men en nedgang i en slik størrelsesorden har funnet sted flere ganger tidligere uten store sjokk til økonomien. Oljeprisen har imidlertid steget og første kontrakten på Brent noteres til 115,5 i dag tidlig. Oppgangen i oljeprisen etter at krigen startet, har løftet markedenes forventninger til nye runder med inflasjonsoppgang. Som en følge av det ventes det at sentralbankene vil svare med renteøkninger. Dette har igjen ledet til økte lange renter. I løpet av den siste uken har tiårs swap-renter steget med rundt 10 basispunkter. Ikke dramatisk, men retningen er klar.

Økte energipriser slår rett inn i konsumprisindeksen og øker produksjonskostnader som igjen bidrar til økt inflasjon. Slike prisøkninger kan føre til økte lønnskrav og økte forventninger om videre oppgang i inflasjonen, noe som gir utsikter til en mer langvarig oppgang i prisstigningen, utover det som i utgangspunktet er en endring i relative priser. Det er slike «andrerundeeffekter» sentralbankene vil avskjære. 

Økte energipriser svekker imidlertid husholdningenes kjøpekraft og legger press på bedriftenes marginer, noe som kan svekke den økonomiske aktiviteten. Sentralbankene må derfor veie ønsket om å begrense inflasjonen opp mot de negative effektene som energiprisoppgangen har på den økonomiske veksten, og at renteoppgang kan svekke realøkonomien ytterligere. Etter inflasjonssjokket i verden i kjølvannet av pandemien, og kampen for å få inflasjonen ned, tror vi sentralbankene vil reagere relativt raskt denne gangen. 

Vi har derfor endret noen av våre prognoser for sentralbankrentene. Vi venter nå at Den europeiske sentralbanken (ECB) hever renten både i juni og juli i år. Det er en fremskyndelse av tidligere forventninger om renteøkninger i første halvår neste år. Dessuten er det en tydelig risiko for at renten vil bli økt allerede på møtet i april. I markedene prises det nær 50 prosent sjanse for renteøkning i april, nesten halvannen renteøkning (a 25bp) på møtet i juni og mer enn to til sammen etter juli-møtet.

For den amerikanske sentralbanken (Fed), har vi tatt bort forventningene om rentekutt i juni og tror nå Fed vil holde renten uendret.

For Norge virker oppgangen i energiprisene annerledes enn for andre europeiske land. Økte energipriser gir økte stimulanser inn i deler av økonomien, og kan forsterke pris- og lønnsvekst. Etter at Norges Bank annonserte at den trolig vil øke renten på et av de nærmeste møtene, justerte vi opp renteforventningene også her hjemme og venter to renteøkninger i løpet av året. Denne oppjusteringen skyldes først og fremst at inflasjonen ser ut til å være mer standhaftig en tidligere antatt og at Norges Bank derfor må reversere fjorårets to kutt. Oppgangen i energiprisene bidrar imidlertid ytterligere til inflasjonen som i utgangspunkter er for høy, og Norges Bank må adressere dette i større grad enn før.

Økte rentedifferanser og oljeprisoppgang har gitt kronen medvind, mens økt markedsrisiko har trukket i motsatt retning. Vi tror fortsatt at kronen vil svekke seg i løpet av det neste året ettersom medvinden avtar og husholdningenes finanssparing ute dempes. Vi anslår nå at EURNOK stiger til 11,60 i løpet av det neste året.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.