Israels angrep på Iran gir oljeprishopp

Israels angrep på iranske atomanlegg i natt er ikke fullstendig uventet, men er likevel et sjokk. Israel truet med angrep etter at det internasjonale atomenergibyrået IAEA nylig fastslo at Iran brøt sine forpliktelser under atomavtalen. Tidligere i uken hadde oljeprisen steget en god del, særlig etter at USA evakuerte ambassadepersonell fra bl.a. Bagdad. USA sier at Israel agerte på egen hånd da det angrep, men jeg er usikker på om Trump har evnen til å begrense Israels neste steg i regionen. Nå avventer vi Irans gjengjeldelse, utover de rapporterte droneangrepene.

Den geopolitiske risikopremien i oljeprisen har dermed steget kraftig. Til dels kan en eskalerende konflikt mellom Israel og Iran kan ramme faktisk oljeproduksjon i Iran. Samtidig kan USA pålegge sanksjoner mot Iran, og slik redusere landets evne til å eksportere. I dag produserer Iran litt over 4.2 millioner fat per dag, og det er nok ledig produksjonskapasitet i OPEC+ til å kompensere for bortfall fra Iran. Enda mer krevende blir det dersom uroen går utover flyten av råolje, oljeprodukter og gass gjennom Hormuz stredet. At oljeprisen ikke har steget mer enn til 75 dollar, tyder på at dette ikke er ilagt noe stor sannsynlighet, med rette mener jeg, ettersom både USA og Kina har felles interesser om holde Hormuz stredet åpent.

Markedene responderer til «risk-off» sentimentet. Gullprisene stiger, futures indikerer nedgang i børsene i Europa og USA. I Asia har børsene falt med 1 prosent på morgningen. Etter å ha svekket seg på noe svakere amerikanske nøkkeltall, styrket dollaren seg noe. Lange amerikanske renter falt, og den amerikanske tiåringen står nå i 4.33 prosent, ned 10 bps siden i går morges. Mot euroen er dollaren omtrent uendret siden i går morges, med EURUSD tilbake på 1.153. Krona har styrket seg med oppgangen i oljeprisen, med EURNOK ned til 11.52.

Her hjemme tegnet den regionale nettverksundersøkelsen til Norges Bank et klart bilde av en økonomi som ikke trenger noen raske rentekutt. Bedriftene rapporterer en produksjonsvekst på 0,4 % både i inneværende og neste kvartal – en takt som tilsvarer BNP-vekst litt over trend. Lønnsforventningene er justert opp et lite hakk, kapasitetsutnyttelsen holder seg stabilt.

Husholdningenes forventninger til prisveksten i USA blir dagens viktigste nøkkeltall. Etter nokså lavere enn ventet faktisk prisvekst, kan Fed rette fokus mot husholdningens forventninger til inflasjonen, og hvorvidt disse er forankret nær målet på 2 prosent. University of Michigan viser at forventningene har økt siden Trump kom tilbake – særlig blant demokrater som frykter prissjokk fra tollkrigen. Tallene gjenspeiler dermed også politisk usikkerhet. Oljeprishoppet vil øke bensinprisene på pumpen i USA, og neppe godt nytt for inflasjonstrykket.

Natt til mandag slippes de kinesiske nøkkeltallene for mai. Disse kan gi noe pekepinn på konsekvensen av tollkrigen på kinesisk økonomi, og for mange kan et svakere tall kanskje peke mot mer stimulanser fra myndighetene. Vi er imidlertid mindre overbeviste om at dårlig nytt er godt nytt for stimulanser. Det stemmer at myndighetene ønsker å signalisere at BNP vekstmålet på 5 prosent står støtt, men med Trump i Det hvite hus vil Xi nok beholde mye tørt krutt.

Vi skal ikke glemme tolluroen heller, etter Trumps nye signaler om at han skal alene sette nye tariffvedtak innen to uker. Slike signaler skaper uro, men er også kjent mønster – Trump har tidligere brukt «toukers fristen» som politisk virkemiddel uten å følge den opp.