Nyttårsrakettene: – Bemerkelsesverdig stabil tradingstrategi

Når nyttårsrakettene skytes opp, er det også vanlig at det er rekyl i noe helt annet: Aksjer som har gjort det dårlig det foregående året.

Det er ulike måter å forsøke å kapitalisere på januareffekten, som går ut på at selskaper som har hatt en relativt svak periode fram mot slutten av året brått løfter seg og gjør det bedre enn markedet ellers rundt nyttår. Ofte er dette små og mellomstore bedrifter.

– Vi forsøker å etterligne den akademiske litteraturen hvor vi finner de ti svakeste aksjene hittil i år, forteller Harper.

Han peker på at porteføljen nedenfor baseres på selskapene som er inkludert i Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Hovedindeksen har blant annet likviditetsregler som gjør at mange av de minste selskapene ikke når opp til denne listen, det er også denne indeksen flest indeksfond etterligner for det norske aksjemarkedet.

Nyttårsraketter 2025/2026

Bakkafrost
Bonheur
Bouvet
Cadeler
Entra
Equinor
MPC Container Ships
TGS
Tomra
Vend Marketplaces

I år er det ingen gjengangere på listen over nyttårsrakettene. 

– Selskapene gir en rimelig grad av diversifisering fra et sektorperspektiv. Finans og materialer er de eneste store sektorene som ikke er på listen, og for første gang på flere år er det ingen selskaper i helsesektoren. Markedsutviklingen i 2025 har ikke vært drevet av en dominerende makrofaktor, noe som har forbedret porteføljediversifiseringen sammenlignet med enkelte tidligere år, sier Harper.

Listen står oppført alfabetisk. Les mer i rapporten januareffekten

Har fungert i 20 av 25 år

– Denne strategien har gitt positiv avkastning 20 av de siste 24 årene, sier Harper.

Strategien går fra 15. desember 2025 til femte handelsdagen i nytt år, 8. januar 2026.

– Det er en kortsiktig tradingstrategi som ikke tar hensyn til fundamentale forhold, sier han.

Harper påpeker at selv om det har fungert tidligere er det ingen garanti for at det kommer til å fortsette.

– Januareffekten har hatt skuffende resultater de siste tre årene. En nærmere gjennomgang av dataene viser at januareffekten har blitt mindre framtredende siste årene, sier Harper.

Han peker på selv om januareffekten har fungert 20 av de siste 25 årene, har den bare fungert 1 av 5 år når det har vært børsnedgang. 

– Det kan forklare hvorfor januareffekten har uteblitt 2022/2023 og 2023/2024, mens mindreavkastningen i fjor er forhåpentligvis unntaket som bekrefter regelen, sier Harper.

Skatt en viktig årsak?

Han forteller at forskerne har laget hypoteser om at investorer krystalliserer tapene før nyttår slik at de kan skattemessig fradragsføre tapene.

– Skatt kan ikke forklare hele januareffekten, siden den også er til stede i markeder hvor skatteåret ikke sammenfaller med kalenderåret, sier Harper.

Han peker på at mange i Norge nå investerer gjennom ordninger slik som aksjesparekonto, hvor du ikke kan realisere tap før hele aksjesparekontoen er avviklet. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.