Jevnt senatsvalg i Georgia

Det er et svært jevnt løp. Så langt leder demokraten Raphael Warnock med 50,4 prosent over Kelly Loeffler i kampen om det ene setet. Republikaneren David Perdue har 50,02 prosent i kampen mot Jon Ossoff om det andre setet. Så langt er 97 prosent av de antatte stemmene talt opp, men med så jevne utfall kan det ligge an til omtellinger før resultatene er klare. Dessuten kan et relativt stort antall stemmer fra personer bosatt utenfor staten forsinke opptellingen mot slutten.

USA opp

Lange amerikanske statsrenter trakk opp i går ettermiddag og har fortsatt videre opp i natt. 10-årsrenten passerte 1 prosent for første gang siden pandemien brøt ut i mars. Det er mulig at investorene nå priser inn en viss sannsynlighet for høyere inflasjon med demokratisk flertall i kongressen. 

I USA steg aksjemarkedene i går, med S&P500 opp 0,7 prosent. Den sterke ISM-indeksen kan ha bidratt positivt, men oppgangen fant sted først en god stund etter at ISM ble publisert. Futuresprisen på S&P 500 har imidlertid falt i løpet av natten. 

I Japan har Nikkei 225 falt med 0,5 prosent siden i går. I Kina kom PMI for tjenester ut klart svakere enn ventet og ned fra måneden før, mens CSI 300 steg. I valutamarkedet har dollaren svekket seg med 0,3 prosent mot euro siden i går morges. Kronen har imidlertid styrket seg videre mot euro, med EURNOK ned 0,5 prosent over det siste døgnet. EURNOK er nå tilbake til nivåene ved inngangen til september i fjor.

Overdreven høy?

ISM-indeksen for amerikansk industri steg fra 57,5 til 60,7 i desember, godt over rapporterte forventninger. En oppgang i PMI-indeksen for amerikansk industri kan ha løftet forventningene noe, men ISM-indeksen fremstår likevel som svært solid med sitt høyeste nivå på to og et halvt år. Indeksen kan på den ene siden oppfattes som overdreven høy ettersom en oppgang i bedriftenes leveringstid bidro til oppgangen i hovedindeksen. Lengre leveringstid assosieres normalt med økt etterspørsel og teller derfor positivt inn i hovedindeksen. 

I disse dager kan imidlertid økt leveringstid vel så gjerne forklares med koronarelaterte brudd i leveringskjedene. At det er godt driv i industrien kommer tydelig fram av at ordreindeksen kom tilbake til samme nivå som i oktober og det høyeste på nær sytten år. Sysselsettingsindeksen i ISM steg igjen til over 50. Det understøtter styrken i industrien, men er neppe noe tydelig signal for fredagens sysselsettingstall. De vil trolig bli preget av at hotell- og restaurantbransjen og personlig tjenesteyting har blitt rammet av smitteverntiltak og mer forsiktige konsumenter mot slutten av året. Dagens ADP tall for sysselsettingen vil kunne si noe om størrelsen på slike effekter.

Viktige norske tall

I dag kommer det norske tall for kredittveksten og boligpriser. Ifølge den pengepolitiske rapporten fra desember venter Norges Bank at husholdningenes kredittvekst avtok med en tidel til 4,7 prosent i november regnet som vekst fra samme måned året før. Vi har et tilsvarende anslag. Nedgangen er ikke et uttrykk for at oppgangen i veksttakten har blitt dempet, men skyldes at det var en uvanlig sterk månedsvekst i november 2019 som neppe ble gjentatt i fjor. Ifølge både våre og Norges Banks anslag tok kredittveksten seg opp igjen i desember i fjor. Husholdningenes kreditt er stor og endres normalt lite fra måned til måned. Norges Bank anslo at kredittveksten vil passere 5 prosent i mars i år. 

Den økte aktiviteten i boligmarkedet i fjor er en viktig driver for høyere kredittvekst. I dag kommer boligmarkedstallene for desember og dermed for hele 2020. I fjor flat boligprisene fra februar til mars i fjor. Rentenedsettelsene til Norges Bank var nok en viktig faktor til at boligprisfallet ble kortvarig og allerede i mai steg prisene med 1,6 prosent fra måneden før. Etter det var gjennomsnittlig prisvekst 0,9 prosent per måned. 

For desember anslår vi at prisveksten ble 0,6 prosent, mens Norges Bank venter en oppgang på 0,7 prosent. Det ligger uansett an til at boligprisene steg med 4,5 prosent fra 2019 til 2020, og vi tror til tilsvarende veksten i år kan bli 8 prosent. Selv om kredittveksten for tiden er moderat, er det utsikter til at den stiger videre om boligprisveksten fortsetter. Nettopp kombinasjonen av høy boligprisvekst og tiltakende kredittvekst, sammen med et allerede høyt gjeldsnivå for husholdningene, utgjør en tiltakende risiko for den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. Dette er igjen en viktig faktor bak Norges Banks signaler om en renteoppgang i 2022. Utviklingen så langt i år med en sterkere krone, kan imidlertid forpurre Norges Banks planer om renteøkning.