DNB Markets morgenrapport 27. september:

Jevnt valg i Tyskland

Valgresultatene peker på et mer fragmentert Tyskland politisk.

GOD STEMNING: Valgresultatene peker på et mer fragmentert Tyskland politisk, her fra SPDs valgvake. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 27. sep 2021
Artikkelen er flere år gammel

Det har blitt avholdt valg i Tyskland. Resultatene er i ferd med å tikke inn, og det ligger an til å bli en jevn affære med tanke på hvem som ender opp i regjering. Angela Merkel, som har sittet i 16 år, gir seg som forbundskansler. Der Merkel tidligere har hatt en samlende effekt på Tyskland politisk, ser det nå ut til å bli et mer splittet bilde. Sosialdemokratene kan se ut til å ende opp med 25,7 prosent av stemmene og ønsker Olaf Scholz som ny kansler. Den kristendemokratiske blokken Merkel tilhørte ligger an til å få 24,1 prosent oppslutning og ønsker Armin Laschet som kansler. I tillegg fikk de grønne 14,8 prosent, mens de frie demokratene 11,5 prosent. Det ligger dermed an til å bli en lengre runde med forhandlinger før en regjering dannes, og valgresultatene peker på et mer fragmentert Tyskland politisk.
 
Blant de brennende spørsmålene hvor det må oppnås enighet, finner vi finanspolitikken. Tyskland har tidligere hatt en streng linje for sine statsbudsjetter, noe som har blitt løsnet på under pandemien. I hvilken grad man skal tilbake til tidligere praksis, eller fortsette med stimulerende pengebruk, er blant de viktige spørsmålene det må oppnås enighet om i tiden fremover. I tillegg vil trolig Merkels avgang merkes i det politiske bildet i Europa, hvor hun har hatt en tydelig rolle over lengre tid. Hennes arvtaker vil få store sko å fylle, og det er i øyeblikket åpent hvem det blir.
 
Norsk forbrukertillit for september kom inn 0,5 poeng høyere enn i august, og steg dermed til 5,6. Tilliten til landets økonomi om 12 måneder steg 0,9 poeng til 15,4. Sammenlignet med i fjor er dette en oppgang på hele 19,2 poeng siden september i fjor, noe som reflekterer den sterke omveltningen vaksiner og gjenåpning har hatt for forbrukernes forventning til økonomien.
 
Forbrukernes tillit til egen økonomi utviklet seg svakere i september, og falt 0,8 poeng til 6,3. Den har imidlertid kommet opp på et godt nivå sammenlignet med tidligere, og må fortsatt anses som sterk. Det samme gjelder forventningene til egen økonomi om 12 måneder, som til tross for å falle med 0,8 poeng, endte på 9,5 i september. Selv om september-lesingen i seg selv ikke ble sterkere enn tidligere, reflekterer fortsatt ForbrukerMeteret det sterke momentet i norsk økonomi for øyeblikket.
 
Forrige uke endte med en ganske flat utvikling på børsene fredag. S&P500 steg litt over 0,1 prosent, mens Nasdaq endte dagen flatt. I Europa ble det en noe svakere avslutning på uken, med flere av de store europeiske børsene ned nesten 1 prosent. Etter Evergrande skapte uro i finansmarkedene i begynnelsen av forrige uke, har både amerikanske og europeiske børser hentet seg inn igjen og endte uken svakt opp fra fredagen uken før. Den amerikanske tiåringen steg så vidt på fredag og handler i øyeblikket på 1,44 prosent. I valutamarkedet var det en forholdsvis rolig avslutning på uken. Krona har kommet ned mot sterkere nivåer de siste to ukene, og EURNOK nærmer seg 10 blank, handler på 10,03 på morgenkvisten.
 
Oljeprisen har fortsatt å stige, og nærmer seg 80 dollar fatet. Den sterkt oppadgående utviklingen kan muligens knyttes til frykten for energiskvis i Europa. Det er for øyeblikket stor knapphet på gass, noe som presser opp prisene på andre alternativer også. I Storbritannia er energiproblemet så prekært at det kan bli innført rasjonering på drivstoff.
 
Uken som kommer, har en rekke taler, ettersom mange sentralbanker hadde rentemøte forrige uke. På nøkkeltallsfronten får vi pengemengde fra eurosonen og ordre av varige goder fra USA i dag. Senere i uken kommer det detaljhandelstall fra både Norge og Sverige tirsdag. Ellers skal Lagarde, Kuroda, Powell og Bailey delta på et ECB-forum på onsdag. Torsdag er fristen for å løfte gjeldstaket i USA og fredag kommer det inflasjonstall fra eurosonen og USA. Det er ventet en oppgang i kjerneinflasjonen i eurosonen fra 1,6 til 1,9 prosent, mens kjerneinflasjonen i USA er ventet å holde seg på om lag 3,5 prosent. Fredag kommer også ISM-indeksen, hvor vi venter en liten oppgang fra forrige måling på 59,9.
 
***Grunnet tekniske problemer er figurene og tabellene i dagens morgenrapport dessverre ikke oppdatert med nye tall. 

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Etter en nølende start på fredag løftet det amerikanske aksjemarkedet seg etter hvert som renteutviklingen dro opp finanssektoren, oljeprisene trakk opp energisektoren og noe mer gjenåpningsoptimisme løftet fly- og tjenestesektorene. S&P500 kunne dermed avslutte uken med en oppgang 0.2 %, mens Dow ved stengetid hadde steget 0.1 % og Nasdaq var tilbake på utgangspunktet. Volumet på de tre hovedindeksene endte uken på 83-89% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var samtidig ned med 4.7 % til 17.8 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steg med 9 basispunkter til 1.44 % og ligger i morgentimene i dag på 1.45 %. Det innebærer at renten er uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen.        

Vi ser en forsiktig utvikling i Asia i morgentimene i dag, med Nikkei kort før stengetid marginalt i pluss og de viktigste kinesiske indeksene i intervallet fra -1.8% til +0.3%. I Japan er investorene avventende foran partivalget av det som sannsynligvis vil bli den neste statsministeren og i de kinesiske markedene er investorene tross ytterligere likviditetstiltak fra sentralbanken avventende grunnet risikoen for nye nedstengninger og usikkerheten knyttet til gjeldshåndteringen i Evergrande. Når det gjelder nøkkeltall starter vi denne uken relativt rolig med den amerikanske ordreinngangen for varige goder i august som muligens dagens viktigste oppdatering. Markedene vil også holde et øye med signalene rundt de nå forestående regjeringsforhandlingene i Tyskland. Denne uken kan det i tillegg bli oppmerksomhet rundt hva representanter for den amerikanske sentralbanken sier om utsiktene for reduserte obligasjonskjøp og renteøkninger fremover. Tre av representantene i rentekomiteen skal ut å snakke i offentligheten allerede i dag.       

I oljemarkedet har WTI-prisen etter en oppgang på USD 0.78 pr. fat i USA på fredag steget videre med USD 1.03 pr. fat i morgentimene i dag og ligger i øyeblikket på USD 75.02 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 79.14 pr. fat og er dermed USD 1.50 pr. fat over nivået fra stengetid i det norske markedet på fredag. Oppgangen ser i det helt korte bildet hovedsakelig ut til å være drevet av fallende råoljelagerbeholdninger, en kommende vintersesong på den nordlige halvkule og høye priser på alternative energikilder. OPEC og OPEC+ avholder sine neste møter mandag 4. oktober og det betyr at vi allerede denne uken vil kunne få innledende signaler om ønsket retning på eksportvolumene.

Vi venter at Subsea 7 og OHT i løpet av relativt kort tid vil rapportere en fullført sammenslåing av sine fornybaraktiviteter. Subsea 7 stengte fredag på NOK 65.48 pr. aksje og implisitt verdi av fornybaraktiviteten i Subsea 7 kan vi avlede av kursnivået i OHT. Hvis vi så trekker fornybaraktiviteten hos Subsea 7 ut av markedets verdsettelse av hele selskapet sitter vi igjen med en oljeserviceaktivitet som på våre estimater er verdsatt med en 2-års fwd EV/EBITDA på rundt 2.5x mot en gjennomsnittlig tilsvarende verdsettelse på 4.6x siden 2014. Etter vårt syn ser dette attraktivt ut og vi har en kjøpsanbefaling på Subsea 7 med et kursmål på NOK 85 pr. aksje.