DNB Markets morgenrapport 9. november:

Joe Biden vant, men vil møte utfordringer

Presidentvalget i USA endte som ventet med seier til Joe Biden, selv om president Trump ennå ikke har erkjent nederlaget.

FEIRET SEIREN: Innbyggere i New York feirer seieren til Biden og Harris på Times Square lørdag. Foto: NTB scanpix
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 09. nov. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen:

Biden har så langt 290 valgmenn, og kan komme opp i 306 dersom han også vinner Georgia. Han vinner i så fall like klart som Trump i 2016. Biden blir USAs 76. president, tidenes eldste (fyller 78 år 20. november) og den første som har valgt en kvinnelig visepresident (Kamala Harris). Biden er en sentrumsorientert politiker med svært lang erfaring, deriblant åtte år som visepresident under president Obama.

Kongressvalget ender sannsynligvis med status quo partimessig. Det republikanske partiet ser ut til å beholde et knapt flertall i Senatet, selv om det fortsatt råder noe usikkerhet. De to valgene i Georgia går til omvalg 5. januar, og demokratene må vinne begge for å sikre 50 senatorer. Det virker ikke sannsynlig. Partiet beholder derimot flertallet i Representantenes hus, og leder foreløpig med 215 mot 196 (det kreves 218 for flertall). En delt Kongress vil bety at den nye presidenten må bruke mye krefter på å finne kompromissmuligheter med republikanerne.

Blir krevende

Viktige beslutninger i den økonomiske politikken må gjennom begge kamre. Det gjelder spesielt finanspolitikken, der en stor ny stimulansepakke står høyt på agendaen. Med et republikansk flertall i Senatet, vil pakken antakelig bli en god del mindre enn det demokratene ønsker. Biden gikk dessuten på valg på høyere skatt for næringslivet, og det kommer ikke til å skje med en delt kongress. Han får mindre spillerom til å prioritere satsingsområder som infrastruktur, ren energi, helse og utdanning. Les gjerne mer om finanspolitikken i denne rapporten

Reversere beslutninger

På andre områder kan Biden bruke presidentordre. Det betyr at han raskt kan reversere beslutninger som Trump har iverksatt på samme måte, for eksempel å melde USA inn i igjen i Parisavtalen. Biden kan også foreta justeringer i handelspolitikken, men vi venter ingen oppmykning i forholdet til Kina. Den påtroppende presidenten, som bli innsatt 20. januar, har varslet omfattende tiltak for å slå tilbake pandemien. Slike tiltak vil kreve finansiering og beslutningene i stor grad tas på delstatsnivå, f.eks. om nedstengning.   

Markedene reagerer positivt

Aksjemarkedene har så langt reagert positivt på valget. Det var riktig nok en relativt flat utvikling på fredag, men det er solid oppgang (1,5-2 prosent) på de asiatiske børsene i dag. Det ligger an til ny oppgang på de amerikanske børsene når de åpner senere i dag (futuren opp 1,6 prosent) og de lange rentene i USA er opp 5 bps siden fredag. Den norske kronen styrker seg på den gode stemningen og EURNOK handles nå rundt 10,83. Oljeprisen har dessuten tatt seg en del opp og handles rundt 40,5 dollar fatet.   

Overraskende sterk nedgang

Det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatte å bedre seg i oktober. Nedgangen i arbeidsledigheten var nok en gang vesentlig større enn ventet. Ledigheten som toppet på 14,7 prosent i april, har dermed kommet helt ned i 6,9 prosent. Fortsatt er det et stykke ned til førkrisenivået på 3,5 prosent, men likevel fremstår nedgangen som overraskende sterk. Jobbveksten var også sterkere enn ventet i oktober. Fortsatt er det størst jobbvekst innen kultur og underholdning.   

Sterk vekst fra Kina

Eksporten ut fra Kina fortsetter å vokse sterkt. Handelstallene for oktober som kom lørdag viste en årsvekst på 11,4 prosent. Det var godt over forventningene og den sterkeste oppgangen siden mars 2019. Eksporten har utviklet seg sterkt etter at Kina fikk kontroll på pandemien, blant annet som følge av et sterkt oppsving i eksport av medisinske produkter og elektronikk. Importen økte kun med 4,7 prosent i oktober. Svakere importvekst kan være en tilfeldighet etter svært sterk oppgang i september, og importen av råvarer var fortsatt sterk.  

Denne uken domineres av inflasjonstall for oktober. I morgen kommer inflasjonen fra Kina og Norge, torsdag kommer de svenske og de amerikanske KPI-tallene. Norsk kjerneinflasjon (KPI-JAE) ventes å øke til 3,6 prosent, etter å ha falt til 3,3 prosent i september. Samlet inflasjon anslås til 2.0 %. Norsk BNP-vekst for tredje kvartal slippes torsdag morgen. Vi venter, som konsensus, at Fastlands-BNP vil øke med 5,2 prosent i tredje kvartal, etter et fall på 6,3 prosent i andre kvartal.