Kalddusj for aksjemarkedet

Powell sa at Fed skal «keep at it until the job is done», altså fortsette å heve renta til de ser at inflasjonen er på vei ned. Videre sa han at rentene skal være innstrammende «for some time», altså.. «en stund». Ikke akkurat veldig kraftig kost med andre ord, men kraftig nok for markedene. S&P500 endte dagen ned 3,4 % mens Nasdaq-indeksen falt 3,9 %. Såkalte futures antyder at indeksene vil falle når markedene åpner i dag, og de store børsene i Asia er alle ned mellom 0,5 % og 3 %. I Europa falt også børsene på fredag; Stoxx600-indeksen endte ned 1,7 %.

I rentemarkedet hadde Powells tale derimot ikke helt den samme effekten. Den amerikanske 10-årsrenta endte faktisk dagen bare 1 basispunkt høyere enn den startet, og toårsrenta steg med 2 basispunkter. Dollaren styrket seg noe på bred basis, men var uendret på rundt 0.996 mot euro. Nå på morgenkvisten har derimot reaksjonene i rente- og valutamarkedet blitt noe mer tydelig, dollaren er enda litt sterkere mot euro og 10-årsrenta handler på 3,11 %, omtrent 8 basispunkter høyere enn ved stengning på fredag.

Uansett er reaksjonene i rentemarkedet moderate i forhold til den litt mer dramatiske mottakelsen i aksjemarkedet, og det er to mulige forklaringer på det: 1) aksjeinvestorer og renteinvestorer var posisjonert ulikt i forkant av talen. Altså: renteinvestorene hadde forberedt seg på at Powell skulle si det han sa, mens aksjeinvestorene hadde ikke det, eller 2) det Powell sa har større konsekvenser for aksjer enn for renter. Mest sannsynlig er det litt av begge deler. At Powell skulle være «haukaktig», altså understreke behovet for å fortsette å heve rentene for å få ned inflasjonen, var i stor grad ventet, i alle fall i rentemarkedet.

2- og 10-årsrentene i USA har steget med 40–50 basispunkter så langt i august, etter å ha falt gjennom juni og juli. Kommunikasjon fra ulike Fed-medlemmer har bidratt til at håpet om en «Fed-pivot» (direkte oversatt «Fed-dreining») som oppsto i sommer har avtatt igjen i august, og at renteforventningene dermed har steget igjen. Børsene fortsatte imidlertid å stige gjennom hele den første halvdelen av august. Akkurat det kan selvfølgelig skyldes flere ting, men håpet om en «Fed-pivot» var nok en viktig grunn til børsoppgangen i sommer. Sånn sett kan det virke som om aksjeinvestorene ikke helt har tatt hintet fra Fed om at en slik «pivot», eller «dreining» ikke kommer likevel, før Powell banket budskapet inn nå på fredag.

En annen forklaring på at børsene falt så mye var at Powell var tydeligere enn før på at husholdningene, altså økonomien, må tåle «litt smerte» for at inflasjonen skal komme ned. Akkurat dette med smerte for husholdningene og økonomien var Isabel Schnabel, som sitter i styret i ECB, enda tydeligere på i sin tale på lørdag. Hun snakket om sentralbankenes «sacrifice ratio», eller «offerrate», som var høyere nå enn på 80-tallet. Med det mente hun at den økonomiske nedkjølingen som krevdes for å få inflasjonen til å falle så og så mye er større nå enn da. Det skyldes, ifølge Schnabel, de globaliserte verdikjedene, og at faktorene som nå skaper inflasjon er faktorer som sentralbankene dermed har mindre kontroll over.

Fra Schnabels tale kan man få inntrykk av at sentralbankene innser at deres makt over inflasjonen er betydelig mindre nå enn før. Høyere renter er ikke et godt verktøy for å dempe prispress som har oppstått på grunn av energikrise og globale flaskehalser. Derfor må de sette opp renta så mye som mulig og håpe at etterspørselen faller så kraftig at inflasjonspresset etter hvert avtar. Å få til det uten en resesjon er nok en vanskelig øvelse. Denne problematikken, altså at en kraftig nedkjøling er det som må til for å få ned inflasjonen i dagens verden, ble tydeligere enn før kommunisert fra sentralbankene på Jackson Hole i helgen. Det kan bidra til å forklare hvorfor aksjeinvestorene, som nok helst skulle unngått en resesjon, reagerte så kraftig.   

Det viktigste i uka som kommer blir her hjemme Norges Banks annonsering om valutakjøp på onsdag. Vi venter at de skal øke valutakjøpene, det vil si kronesalgene, til 2,5 mrd. om dagen i september fra 1,5 mrd. om dagen nå. Utenom det blir arbeidsmarkedsrapporten fra USA for september, som kommer på fredag og industri-ISM-en for august, som kommer på torsdag, viktig, for tegn på hvorvidt amerikansk økonomi faktisk er på full fart mot resesjon eller ikke.