Kan nye smittetiltak utsette renteheving?

Helsemyndighetene varsler, og regjeringen svarer med en rekke nye tiltak. Omikron ser ut til å være en vesentlig mer smittsom variant, og fravær som følge av karantene eller sykdom, vil kunne bli omfattende ved stort smittetrykk. Forsvaret og apotekene vil samarbeide med kommunene om å akselerere vaksinasjonen, og målet er at alle over 45 år skal få tilbud om tredje dose innen midten av januar. De nye nasjonale anbefalingene og reglene legger begrensninger stort sett spesifikt på uteliv og kulturliv, og varer også fram til midten av januar. Igjen vil disse sektorene rammes mest av smitteverntiltakene, og igjen vil skjenkestopp kunne bli en form for påtvungen sparing eller delvis vridning mot andre typer konsum.
 
Spørsmålet er også om sentralbanken vil utsette rentehevingen nå. På den ene siden har det selvfølgelig en effekt på økonomien, at Norge på nytt skal gjennom en periode med sosial nedstengning. Vi vet ikke enda om flere, mer kraftige tiltak må innføres innen kort tid for å stagge omikrons utbredelse. Én utsettelse av rentehevingen har kanskje ikke så store kostnader i dagens situasjon, med kjerneinflasjonen langt fra nivåene vi ser i USA. På den andre siden så har vi nå mer erfaring omkring hvordan kontaktbegrensende tiltak slår ut på økonomien, og hvordan etterspørselen etter kultur-, reise- og uteliv spretter tilbake igjen ved gjenåpning. De nye tiltakenes effekt på økonomisk aktivitet er nokså begrenset til disse sektorene, der finanspolitikken kan gi målrettet støtte. Ser vi enda lengre i bakspeilet, har vi en økonomi som samlet sett ikke lengre trenger at pengepolitikken gir full gass, og en boligsektor som kanskje til og med har godt av en normalisering i rentebanen.
 
Kyrre og Oddmund kom med oppdaterte økonomiske utsikter for 2022 i går. Vurderingene for 2022 og Norges Bank, står seg fremdeles godt i lys av de nye smittetiltakene. Med utsikter til en rask bedring i økonomien (fastlands-BNP opp anslagsvis 3.7 % i 2022), videre oppgang i kjerneinflasjonen, og økt lønnsvekst, så tror vi at Norges Bank vil kunne heve rentene nå i desember – og fire ganger til i løpet av 2022. Men det er slettes ingen lett avgjørelse for Norges Bank, og sannsynligheten for en utsettelse i første omgang nå i desember har helt klart økt.
 
Risikoappetitten globalt snudde også noe med økt usikkerhet omkring Omikron. Aksjemarkedene trakk nedover, samtidig som lange amerikanske renter falt noe mer og krona svekket seg. Mens oljeprisen falt noe tilbake, så gjorde de europeiske gassprisene gjorde enda et hopp oppover, da den nye tyske regjeringen kastet kaldt vann på Nord Stream II.
 
Kinas ledelse går inn for å begrense nedsiderisiko. Det er av og til litt lett å glemme hvor annerledes Kinas økonomi har vært gjennom pandemien. Mens vi bekymrer oss om høy inflasjon, fordi etterspørselen i økonomien har fått massive løft ved rause finans- og pengepolitiske tiltak, så står Kina overfor en situasjon der nedkjølingen i etterspørselen er betydelig. Forrige uke ble flere viktige politiske møter avholdt. Signalene om at «stabilitet» skal prioriteres, betyr etter min mening at Kinas penge- og finanspolitikk vil snu til støtte opp under økonomien og sikre en minimum veksttakt, les gjerne mer her.
 
Forrige uke kom eiendomsselskapet Evergrande i mislighold og startet sin omfattende prosess for å restrukturere gjelden og selskapet. Dette gikk forbi, uten store reaksjoner i de globale finansmarkedene. Den koordinerte kommunikasjonen fra sentralbanken, finanstilsynet og departementet ansvarlig for boligsektoren (MOHURD) – som ble offentliggjort på engelsk attpåtil – gjorde det tydelig at myndighetene ville nå fram til utenlandske analytikere og aktører. Selv om det trolig ikke blir en redningspakke, så ville myndighetene begrense omfanget av Evergrandes mislighold, til selskapet og dets kreditorer. Dette er ikke første gang at myndighetene har rykket inn for å hjelpe med å restrukturere selskapsgjeld (flyselskapet Hainan et godt eksempel). Spør du meg, er ikke Evergrande kilden til nedkjølingen i boligmarkedet i Kina, men heller symptomet på en villet politikk. Og da er det viktige om myndighetene vil snu på nettopp denne politikken. Slik jeg tolker signalene omkring «stabilitet» så tror jeg at lettelsene på boligsektoren vil komme, men være marginale i første omgang. I morgen får vi aktivitetsdata for Kina november, der investeringene og boligsalg- og prisutviklingen blir særlig viktig å følge med på. 

Usikkerhet knyttet til nedbremsingstempoet som vil bli signalisert ved onsdagens rentemøte ga sammen med stigende uro for den nye globale akselerasjonen av pandemien lavere risikovilje og fallende indekser for det amerikanske aksjemarkedet i går. Dow og S&P500 startet uken ned 0.9 %, mens Nasdaq innledet uken med en nedgang på 1.4 %. Volumet på de tre hovedindeksene steg samtidig tilbake på 100-124% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Risikoviljen pekte ned og VIX-indeksen steg dermed med 8.7 % til 20.3 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har i morgentimene i dag kommet ned igjen på 1.42 %, hvilket er 2 basispunkter lavere enn nivået ved stengetid i det norske markedet i går.   

De asiatiske markedene faller i dag på pandemiusikkerhet, nedstengningsfrykt og en ny runde med bekymringer for selskapene i den kinesiske eiendomssektoren.  Med oppmerksomheten i økende grad også rettet mot ukens rentemøter er Nikkei-indeksen i Japan kort før stengetid ned 0.6 %. I Kina er de viktigste indeksene samtidig ned med inntil 1.4 %. Selv om fokus nå på helt kort sikt ser ut til å være på effekter av pandemiutviklingen og annonserte tiltak får vi fra Finland og Sverige i dag også oppdaterte KPI-tall for november. De finske tallene er allerede lagt fram og disse viser en prisvekst på 3.7 % år/år for forrige måned. De svenske tallene legges fram like etter åpning i markedene og er ventet å vise en tilsvarende prisvekst på 3.2 %. Senere i ettermiddag får vi en måling av stemningen hos små- og mellomstore amerikanske bedrifter, og etter hvert den amerikanske produsentprisindeksen for november. Før europeiske markeder åpner i morgen vil vi også ha fått tall for veksten i kinesiske boligpriser, investeringer, industriproduksjon og detaljhandel gjennom november.     

I oljemarkedet bidro i går OPECs oljemarkedsutsikter og økende tvil om hvorvidt andre enn USA faktisk vil følge opp signaler om tapping av de strategiske reservene til å gi oljeprisene støtte. Etterspørselsforventninger preget av stigende pandemibekymring trakk imidlertid sammen med en styrket USD-kurs i motsatt retning og gjorde at WTI-prisen i USA likevel var ned med USD 0.40 pr. fat til USD 71.37 pr. fat. WTI ligger i morgentimene på USD 71.15 pr. fat, mens Brent etter gårsdagens løft, og før åpning i dag, har kommet ned igjen på USD 74.31 pr. fat. Brent ligger dermed USD 0.42 pr. fat under nivået ved stengetid i går. Etter at OPEC var ute med sin markedsrapport i går følger IEA i dag opp med sine månedlig oppdaterte utsikter for oljemarkedet.

H&M er ned nesten 4 % de siste dagene og lå i går på SEK 164.50 pr. aksje. Selskapet legger fram Q4-tall i slutten av januar, men annonserer salgstall for perioden i morgen tidlig. Vi venter en omsetning på SEK 57 mrd. for kvartalet og er dermed på nivå med konsensus. Pandemieffekter, logistikkutfordringer og valutakurser trekker i negativ retning, men samtidig innebærer svake tall fra fjorårets Q4 at vi likevel venter en vekst på 8.5 % år/år. Med ytterligere generell svekkelse av markedene i dag kan det i morgen også være tilstrekkelig at selskapet innfrir forventningene for å få en positiv reaksjon. Vi har en kjøpsanbefaling og et 12-måneders kursmål på SEK 248 pr. aksje.