Dagens morgenrapport:
Mange av bekymringene vi brukte mye tid på i fjor, har fått et langt mindre alvorlig utfall enn fryktet.
Det har vært en dramatisk start på året. Ikke rart at det gjenoppliver minner fra fjoråret, hvor usikkerheten gjennom første halvår tross alt inneholdt mange av de samme ingrediensene. Igjen snakker vi om «debasement», «reflation» og «Mar-A-Lago» (som Kelly beskrev utmerket i gårsdagens morgenrapport), og igjen er nye tollsatser og Grønland på menyen.
Markedsbevegelser handler om endringer i utfallsrom og sannsynlighet. Ingen kan spå om fremtiden, og markedsbevegelsene må leses som at forventningene om hva som kan komme til å skje og sannsynligheten for dette endres. Samtidig skal vi minne hverandre om at bevegelsene så langt i år, med noen hederlige unntak, på ingen måter er unormalt store. Aksjemarkedene i USA har levert +/-2 prosent avkastning, europeiske indekser 0–3 prosent, ulike kredittindekser 0–1 prosent, korte og lange USD-renter er opp c10-15bp, mens både NOK- og EUR-renter har sett mindre bevegelser.
Noen erfaringer fra i fjor, som nok kan bety noe også i år. I våre Økonomiske Utsikter fra forrige uke, gjorde vi et poeng ut av at mange av bekymringene vi brukte mye tid på i fjor, har fått et langt mindre alvorlig utfall enn fryktet. Økte tollsatser ga ikke like store negative effekter på aktivitet eller løftet inflasjonen like mye som fryktet. Det ble ikke noe storstilt nedsalg blant utlendingene av amerikanske eiendeler, og færre enn fryktet økte graden av valutasikring vesentlig. Det politiske presset mot Fed virker ikke å ha påvirket politikken nevneverdig. Og jaggu endret også sammenhengen i finansmarkedet seg, slik at USD igjen virket å være en trygg havn. Til sist, den amerikanske administrasjonen har både gjennom sin innblanding i Venezuela og Iran, samt sanksjonene mot Lukoil, Rosneft og alle som handler med disse, vist at både rollen som garantist for global sikkerhet og dollarens rolle i den finansielle infrastrukturen er noe man ønsker og benytter seg av. Misforstå meg rett, det er dramatiske scenarioer som nå har blitt litt mer sannsynlig. Men kanskje kan det være greit å minne seg selv om at de fortsatt ikke trenger være noe hovedscenario? Det virker i hvert fall å være markedets vurdering så lang.
Trykkventilen er åpenbart dollaren. I dag har vi sett en fortsettelse av dollarsvekkelsen som startet for en uke siden, og EURUSD har klatret opp til 1.20 og USDNOK er dermed under 9.60 for første gang siden 2022, uten at det egentlig er kommet nye faktorer på bordet. På samme måte har yenen styrket seg videre, og er nå opp over 4 prosent mot dollar siden toppen fredag før helgen.
En bekymring kan det muligens bli kastet mer lys over allerede i kveld. Rentemøtet i Fed er ikke ventet å skape noen overraskelser, men oppspillet til pressekonferansen er åpenbart et annet enn hva som er vanlig. Feds-sjef Powell har tidligere avstått fra å kommentere alt rundt politisk press på Fed tidligere, men la lite imellom i videoen som bli sluppet etter at Justisdepartementet åpnet etterforskning. Hvorvidt Powell vil forsøke å holde den faktiske utøvelsen av pengepolitikken atskilt fra all viraken rundt, eller fortsette i samme toner som fra videoen, er ikke åpenbart. Uansett blir det interessant å høre Powells vurderinger av den solide utviklingen i amerikansk økonomi og om ikke det er litt bedre balanse i arbeidsmarkedet nå enn før. Kanskje vil også Trump ta litt av oppmerksomheten, om han skulle velge å annonsere ny sentralbanksjef på samme dag som rentemøtet, hvem vet?