Kevin Warsh åpner for at KI kan dempe inflasjonspresset

Kutt er fortsatt ikke på markedenes renteradar ved inngangen til uken. For USA indikerer markedsprisingen fortsatt litt i overkant av én Fed-heving innen årsslutt. Selv tror vi renten blir holdt uendret. Som Knut skrev i fredagens morgenrapport: Det amerikanske arbeidsmarkedet ser normalt ut i øyeblikket – altså verken overopphetet eller særlig kjølig. Det er inflasjonen som er utfordringen for rentesetterne, og det skyldes slett ikke bare vårens energikrise, som nå ser ut til å være på retrett. Den kraftige etterspørselen etter teknologi generelt, og kunstig intelligens spesielt, bidrar også til økt prispress, slik Knut viste i et notat forrige uke.

Vi bør merke oss den ferske Fed-sjefen, Kevin Warsh, fortsatt ikke er overbevist om at KI-boomen er i ferd med å løfte inflasjonen. I sin første utenlandske opptreden i sin nye rolle på ECB-konferansen i Sintra forrige uke sa han at dette er for tidlig å konkludere med, og at han mistenker at bedriftsundersøkelsers rapporter om ubetydelige produktivitetsgevinster fra KI vil vise «det helt motsatte» om bare et halvt års tid. Om tilbudssiden i økonomien får et realt løft, kan kostnadseffektene åpenbart avta. Kanskje vil markedene, som oppfattet Warsh som haukaktig da han valgte å være ytterst fåmælt og konsentrert om inflasjonsmåloppnåelse i sin første rentebeskjed, komme til å nyansere sin oppfatning av hans ståsted framover. Onsdag får vi referatet fra junimøtet, som byr på mer informasjon om diskusjonen som fant sted da.

Aktiviteten ser ut til å ta seg opp igjen i eurosonen, etter en vår med hard motvind fra høye energipriser. Fredagens PMI-indekser for juni måned var et hakk sterkere enn førsteestimatet viste. Nivået på 50,0 indikerer at valutaunionen unngikk nedtur i andre kvartal. Også indikatoren ESI (Economic Sentiment Index), som steg for andre måned på rad i juni, gir inntrykk av at den verste motgangen ligger i bakspeilet.

Reformpakken fra Tyskland var likevel forrige ukes viktigste positive Europa-nyhet. Koalisjonsregjeringen har nå greid å samle seg om en pensjonsreform som skal tre i kraft fra årsskiftet. Denne vil ikke bare bedre utsiktene for statsfinansene på sikt, blant annet ved å innføre en gradvis høyere pensjonsalder, men også sørge for mer tilgjengelig risikokapital i finansmarkedene, som på sikt vil bidra til bedre økonomisk vekst. Det er knyttet til innføringen av en obligatorisk privatfinansiert del av pensjonen, basert på innskudd fra arbeidsgiver og arbeidstaker som investeres i kapitalmarkedene gjennom et sentralt forvaltet offentlig fond etter svensk modell. Reformpakken, som ble lagt fram forrige uke, inneholder til sammen 34 tiltak for å styrke den økonomiske veksten og konkurranseevnen. I tillegg til pensjonsreformen inneholder listen kutt i inntektsskatten, mer fleksible regler for midlertidige ansettelser, støtte til utvalgte næringer og færre rapporterings- og dokumentasjonskrav for bedriftene.

Tjenestesektorens ISM-indeks fra USA står ganske alene som høydepunkt på nøkkeltallskalenderen i dag. Dersom konsensus og vi får rett vil den ha avtatt marginalt i juni, til fortsatt solide 54,0. Forbrukerne har vist seg mindre tilbakeholdne enn man kunne frykte i vår, gitt svekkelsen i kjøpekraften som følge av høyere bensinpriser. Amerikanske markeder var stengt fredag i forbindelse med uavhengighetsdagen. Europeiske børser avsluttet uken med oppgang, og futures-prisene peker mot at amerikanske børser følger etter i dag. Mandag morgen noteres prisen på et fat nordsjøolje, første termin, rett i underkant av 72 dollar fatet. EURNOK og USDNOK noteres til henholdsvis 11,24 og 9,83.