KI kan bidra til høyere inflasjon

Uroen for inflasjonen har derimot økt i forbindelse med en annen, og kanskje uventet faktor: kunstig intelligens. Som Knut skriver i sitt ferske notat er tre tiår med kontinuerlig fall i prisene på programvare og elektroniske komponenter nå avløst av en markant prisoppgang. I mars i år sto denne kategorien for rundt halvparten av oppgangen i årstakten i vareinflasjonen målt ved Feds foretrukne kjerneinflasjonsindikator: PCE-deflatoren utenom mat og energivarer. Noe av oppgangen kan skyldes måleproblemer, ettersom det selvsagt er krevende å sammenligne priser i en tid med kraftige og raske kvalitetsforbedringer. Det er likevel all grunn til å tro den at svært høye etterspørselen etter høyteknologiske produkter over hele verden bidrar til å presse prisene oppover. Lignende tendenser så vi også i den seneste inflasjonsmålingen her hjemme i Norge, og ikke minst ser vi at produsentprisene for elektroniske komponenter stiger kraftig både i USA og Kina.

Hoppet i antall ledige stillinger i USA, til rundt 7,6 millioner i april og mai, underbygger bildet av at etterspørselen etter arbeidskraft har tatt seg opp etter et labert fjorår. Dermed fremstår ikke rentekutt, som var på planen ved inngangen til året, like aktuelt. Markedene priser nå inn halvannen renteheving fra Federal Reserve innen årsslutt, med overvektssannsynlighet for en første økning i september. Vi holder en knapp på at renten blir holdt i ro i år. Ettersom andelen av de sysselsatte som sier opp jobben sin («quits») holder seg på et moderat nivå, har Fed ikke umiddelbar grunn til å frykte at temperaturen i arbeidsmarkedet vil skape utfordringer for inflasjonsmålet gjennom høy lønnskostnadsvekst.

Retten til automatisk statsborgerskap for dem som blir født i USA skal fortsatt gjelde. Det var budskapet fra USAs høyesterett i går, som med 6 mot 3 stemmer slo fast at president Trumps plan om å avvikle denne retten er grunnlovsstridig. Selv om saken ikke er direkte knyttet til økonomi, har den en viktig overordnet implikasjon for finansmarkedene: amerikanske institusjoner ser ut til å holde stand i møte med en president som presser grensene. To andre eksempler på det er gårsdagens kjennelse (omtalt i gårsdagens morgenrapport) som stanset Trumps forsøk på å sparke Fed-guvernør Lisa Cook, og kjennelsen som reverserte en stor del av Trumps «Liberation Day»-tollsatser i februar.

Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har trukket opp med hele ni basispunkter det siste døgnet, til 4,46 prosent. Børsene avsluttet 2. kvartal med oppgang på begge sider av Atlanteren i går. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,9 prosent, mens S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,8 og 1,5 prosent. I valutamarkedene stjeler en svært svak japansk yen oppmerksomheten. USDJPY noteres i morgentimene til 162,73, det høyeste nivået siden desember 1986. Det har så langt ikke kommet signaler om at en intervensjon er nært forestående. Bank of Japan har begynt å heve rentene, men nivået på 1,00 prosent er ennå langt lavere enn i andre store økonomier, og markedsprisingen indikerer en fortsatt svært gradvis videre innstramning.   

Anthropic puster nok lettet ut etter at amerikanske myndigheter i går opphevet eksportrestriksjonene for Claude Fable 5. Det betyr at deres KI-toppmodell igjen vil bli tilgjengelig for brukere verden over. Restriksjonene ble innført den 12. juni, og ble begrunnet med bekymring rundt kapasiteten modellen har til å omgå sine egne sikkerhetssystemer.