KI-optimismen får motbør

Gjennom 2025 har KI-investeringene trukket opp farten i amerikansk økonomi betydelig. Store omfattende investeringer i datasentre, energi- og annen KI-infrastruktur har bidratt mer til BNP-vekst i USA enn oppgangen i privat forbruk! Det har dessuten løftet en håndfull med selskap på børs, med en prising som gir høydeskrekk. Nå regnes det på hvor mye disse KI-selskapene må tjene i tiden fremover for å forsvare investeringene, og det er slettes ikke små summer. The Economist peker på at en korreksjon i disse aksjene kan ramme forbrukerne direkte, gitt småsparernes eksponering.

Kina er en viktig del av denne usikkerheten omkring KI-investeringene, mener jeg. Da DeepSeek lanserte sin modell, som en såkalt «open source» modell der koden er åpent tilgjengelig, var det ikke bare kostnadsbesparingene som var oppsiktsvekkende. Det viktige er heller bruken av «open source» slik at fremskrittene DeepSeek gjorde kunne tas i bruk av alle.

Når Kinas KI-selskap stadig lanserer nye, billige, åpne modeller, undergraver dette et «winner-takes-all» marked for amerikanske aktører. Den kinesiske satsingen på KI handler ikke om at ett KI-selskap skal vinne fram, kapre markedet og øke inntjeningen sin betraktelig, men heller at stadig flere modeller skal gjøres billig og tilgjengelig for så mange som mulig – og det er heller sluttbrukerne som får ta ut gevinstene. Airbnb melder at de har valgt «open source» modellen Qwen fra Alibaba, fremfor OpenAI.

Samtidig kan geopolitikken bli «redningen» for KI-selskapene. Kort tid etter at Alibaba lanserte sin nye KI-agent, hevdet et lekket memo fra Det hvite hus at selskapet kan ha bistått det kinesiske militæret – anklager som selskapet avviser kraftig. Flere slike bekymringer kan gjøre det stadig vanskeligere for kinesiske teknologiselskaper å få fotfeste i Vesten, men vil neppe bremse utviklingen i Kina. Der er humanoid-robotikken nå inne i en fase hvor kinesiske aktører leverer nærmest «uvirkelige» resultater – slik som videoene av Xpengs Iron, UBTechs første leveranse av WalkerS2, og MindOn og Unitree sin mulige konkurrent til norske Neo.

Forrige uke endte surt for flere markeder. I USA steg lange renter for 10 års statsobligasjoner med 2bp til 4.14 %, mens børsene holdt seg svake etter det kraftige fallet på torsdag forrige uke i Nasdaq og S&P 500. Futures viser litt oppgang i dag. I Europa falt børsene enda mer, med Stoxx 600 ned hele 1.0 % fredag. Gullprisen fortsatte ned, samtidig som dollaren holdt seg svak.

En kilde til usikkerhet er faktisk status i den amerikanske økonomien. Med nedstengningen, har viktige nøkkeltall latt vente på seg, noe som tåkelegger beslutningsprosessene for den amerikanske sentralbanken. Mangelen på viktige nøkkeltall om inflasjon og arbeidsmarkedet gjør at markedet nå reduserer sannsynligheten for rentekutt den 10. desember. Nå prises det bare inn 45 % sannsynlighet for et Fed kutt i OIS markedet.

Det er ikke kun mangel på tallgrunnlag som driver dette. I løpet av 2025 har flere særforhold begrenset oppgangen i inflasjonen og nedgangen i sysselsettingen. Den faktiske tollsatsen som pålegges amerikanske importører har svingt, men generelt steget langt mindre enn overskriftene skulle tilsi takket være unntak fra Trumps toll. Dessuten har en tydelig «frontloading» av eksport før tolloppgangen gitt bedrifter muligheten til å bygge opp varelagre. Prisøkningen har ikke blitt veltet over én-til-én, da importørene har tært av disse lagrene og til dels egne marginer. Dette kan ikke fortsette i det uendelige fremover.