Dagens morgenrapport:

KI-uro i USA i forkant av jobbtall

KI-medvinden på amerikanske børser, som har vært sterk de siste månedene, har løyet så langt i juni.

NASDAQ: KI-medvinden på amerikanske børser, som har vært sterk de siste månedene, har løyet så langt i juni. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 05. jun. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Chipselskapet Broadcom, som leverer nettverksutstyr og spesialutviklede AI-brikker, guidet for et nivå på framtidig omsetning som ikke nådde opp til de høyeste konsensusestimatene. Da torsdagen var omme var Broadcom-aksjen ned med hele 12,6 prosent. Teknologibørsen Nasdaq endte derimot bare svakt i minus (0,1 prosent), men fremtidsindeksene peker mot en tredje dag med nedgang i dag. Sør-Koreas Kospi-indeks, der globale AI-investeringer utgjør en sterk drivkraft, har falt med nesten seks prosent i dag.

Usikkerheten om krigen i Midtøsten vedvarer. I går avslo Hizbollah-militsen USAs forslag til våpenhvile i Libanon. President Trump hevder at forhandlingene mellom USA og Iran er inne i sluttfasen, mens Irans utenriksminister hevder at forhandlingene har stoppet opp. Prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) noteres i morgentimene til 95,3 dollar, 1,5 prosent lavere enn i går morges. I valutamarkedet har den norske krona svekket seg på bred basis. EURNOK og USDNOK noteres til 10,85 og 9,34 henholdsvis tre og to øre høyere enn torsdag morgen.

Amerikanske arbeidsmarkedstall er høydepunktet på dagens nøkkeltallsagenda. Vi venter at sysselsettingen utenom landbruk har steget med 100 000 personer fra april til mai, noe som etter vårt syn vil være nok til å trekke arbeidsledigheten ned med én tidel til 4,2 prosent. Et utfall i tråd med våre forventninger kan bidra til oppgang i markedsrentene og en sterkere dollar, ettersom konsensus er uendret arbeidsledighet og litt lavere jobbvekst enn vi anslår.

Svenske rentehevinger kan skimtes i horisonten, ettersom inflasjonen tiltar igjen. Kjerneinflasjonen (KPIF-XE), som i april falt helt ned til null – hjulpet av halveringen av moms på matvarer – spratt opp igjen til 0,5 prosent i mai, se Ulfs kommentar. Det var i tråd med våre anslag, men noen tideler høyere enn konsensusestimatet. Ikke alle detaljer er kjent, ettersom tallene er en tidlig versjon, men det viktigste bidraget til oppgangen kommer fra tjenester – en kategori som også skaper hodebry på inflasjonsfronten i andre land, inkludert Norge. Økte energipriser bidrar til at den samlede svenske inflasjonen økte til 1,5 prosent år/år i mai. Etter vårt syn går det mot renteøkning fra Riksbanken senere i år, nærmere bestemt i november.

ECB vil med stor sannsynlighet heve innskuddsrenten sin allerede neste uke, til 2,25 prosent. At høye energipriser har presset totalinflasjonen opp i det siste, til 3,2 prosent år/år i mai, har ikke overrasket ECB. Derimot har den underliggende inflasjonen, som utelater energipriser, vært høyere enn ventet, drevet av gjenstridig høy prisvekst på tjenester. Selv om den økonomiske veksten blir dempet av energiprisoppgangen, noe som isolert sett taler i favør av uendrede renter, har kommunikasjonen fra en rekke ECB-representanter den siste tiden pekt tydelig mot at sentralbanken ikke har tenkt å sitte stille i båten. Les gjerne Jeanettes forhåndsomtale her.

Norges Bank skal i ilden om to uker, og det er svært usikkert om komiteen vil heve renten for andre møte på rad, til 4,50 prosent, eller avvente. Vi får to viktige puslespillbrikker neste uke: Inflasjonstall og sentralbankens egen bedriftsundersøkelse. I Kyrres forhåndsomtale kan vi lese at kjerneinflasjonen kan komme til å falle med to tideler til 3,0 prosent år/år i mai, først og fremst som følge av et uvanlig fall i matvareprisene, men også på grunn av lavere priser på månedskort for kollektivtransport. En slik inflasjonslesing vil i så fall være lavere enn Norges Banks anslag (3,3 prosent), og dermed ikke tale i favør av en heving allerede i juni.