DNB Markets morgenrapport 29. november:

Kina-bekymring tynget markedene

Det var laber stemning i markedene etter ny smittebølge og demonstrasjoner i Kina.

DEMONSTRASJONER I KINA: Det var laber stemning i markedene etter ny smittebølge og demonstrasjoner i Kina. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 29. nov. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Nedstengningene i seg selv gir grunn til bekymring for den økonomiske veksten fremover. Demonstrasjonene forsterker uroen, selv om de foreløpig har hatt begrenset omfang. Aksjemarkedene falt både her hjemme, i Europa og i USA. S&P500 endte dagen ned 1,5 prosent, mens Stoxx660 falt 0,7 prosent. I dag har imidlertid børsene i Asia fått et kraftig løft. Hang Seng er opp 4,1 prosent og Shanghai har steget 2,2 prosent. Grunnen til optimismen i Asia er at de kinesiske myndighetene har annonsert en pressekonferanse kl. 15 lokal tid, der det kan komme justeringer av tiltakene. 

Oljeprisen (Brent) fikk også en trøkk av Kino-uroen. Brent-prisen var nesten oppe i 87 dollar fatet på fredag formiddag, men falt ned til kun 81 dollar tidlig på dagen i går. Nedgangen skyldes trolig økt usikkerhet knyttet til etterspørselen fra Kina fremover. Prisen hentet seg imidlertid betydelig opp igjen utover ettermiddagen, og handles når rundt 85 dollar fatet. Oppgangen ser ut til å skyldes spekulasjoner om at OPEC+ vil komme på banen med nye produksjonskutt. Episoden viser likevel at markedet er nervøst og preget av usikkerhet. Det skyldes også at EU ennå ikke har blitt enige om en makspris på russisk olje.   

Også den norske kronen fikk seg et rundkast i går.  EURNOK startet dagen under 10,30, steg etter hvert til en topp på 10,38 midt på dagen, for så å falle igjen på ettermiddagen. Nå i morgentimene har kursen handlet rundt 10,33. Bevegelsene må nok ses i lys av de betydelige svingningene i aksje- og oljemarkedet. 

Nestleder i Feds rentekomité og leder av New York Fed, John Williams, ser ut til å være enig med sjefen sin om at renten må noe mer opp. Han sa i en tale i går at han seg for seg en noe høyere rentebane enn i september. Begrunnelsen er sterkere etterspørsel etter arbeidskraft, og noe høyere underliggende inflasjon. Han fikk følge av sin kollega Thomas Barkin (president i Richmond Fed) som også sa at rentetoppen vil bli høyere, og James Bullard (president i St. Louis Fed) som mente at investorer ikke hadde tatt høyde for en mer aggressiv pengepolitikk neste år. Markedet priser nå inn en rentetopp på 5 prosent i mars 2023.  

Norsk detaljomsetning falt litt i oktober. Nedgangen ble 0,3 prosent fra september, hvilket var noe bedre enn ventet på forhånd. Trenden har vært svak denne høsten, med nedgang på 0,4 prosent per måned fra juli. Den svake utviklingen må ses i lys av fall i husholdningenes realinntekter og vriding tilbake mot mer kjøp av tjenester. Utviklingen har likevel vært vesentlig bedre enn det man kunne frykte ut fra rekordlav forbrukertillit. Det har trolig sammenheng med høy sparing under pandemien og at arbeidsmarkedet fortsatt er sterkt, med rekordlav ledighet.   

Pengemengdeveksten i eurosonen avtok mye mer enn ventet i oktober. Det var ventet en nedgang i årsveksten fra 6,3 prosent til 6,1 prosent, men den falt til kun 5,1 prosent. Nedgangen skyldes klar nedgang for M1 (penger i omløp og korte innskudd), mens utlånsveksten til husholdningene avtok moderat fra 4,4 til 4,2 prosent. Låneveksten til næringslivet var uendret på 8,9 prosent.   

I dag begynner de første foreløpige inflasjonstallene for eurosonen å komme inn. Spansk inflasjon er ventet å falle fra 7,3 prosent i oktober til 7,1 prosent i november. I Tyskland kommer delstatstallene i formiddag og det nasjonale anslaget kl. 14. Det er ventet at inflasjonen (på EU-harmonisert basis) avtar fra 11,6 prosent i oktober til 11,3 prosent i november. Hovedbildet er altså at inflasjonen kan være i ferd med å toppe uti eurosonen. Det er likevel god grunn til å vente et nytt betydelig rentehopp fra ECB 15. desember. Signalene har gått klart i retning av en heving på 50bp., som også er vårt anslag.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Både usikkerheten skapt av de kinesiske protestene, blant annet relatert til Apple, og gjentatte signaler fra Fed om at inflasjonsbekjempelsen vil fortsette ga i går sammen med lite inspirasjon fra forrige ukes salgstall for detaljhandelen en svak start for det amerikanske aksjemarkedet denne uken. Dow og S&P500 åpnet uken ned 1.5 %, mens Nadaq sluttet ned 1.6 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom tilbake opp igjen på fortsatt moderate 83-90% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen ble løftet med 8.3 % til 22.2 punkter og renten på tiåringen falt med 3 basispunkter til 3.71 %. Renten ligger i morgentimene i dag uendret på 3.71 %, opp 4 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Futuresmarkedet indikerer imidlertid en noe mer positiv åpning for de amerikanske indeksene i ettermiddag og kontrakten for S&P500 peker i øyeblikket opp 0.3 %.

Mens aktørene i de asiatiske markedene fortsatt er usikre på hvordan og med hvilke konsekvenser kinesiske myndigheter vil reagere på veksten i antall pandemitilfeller og håndtere den økende misnøyen ser vi at de fleste indeksene i regionen så langt i dag trekker oppover. Forventningene er i øyeblikket at myndighetene allerede utover dagen i dag vil lette noe på tiltakene og at protestene vil avta. I Japan følger imidlertid Nikkei-indeksen det amerikanske markedet og er kort før stengetid ned med 0.5 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp med inntil 4.9 %. Aktørene i det norske detaljhandelsmarkedet fikk i går ingen betydelig drahjelp av tallene for salgsutviklingen i oktober eller mer oppdaterte rapporter om nett- og butikktrafikken for forrige uke. For kjedene med aktivitet i Sverige er det dermed et spørsmål om dagens oppdateringer fra den svenske detaljhandelen vil kunne bedre stemningen. Ute i Europa vil oppmerksomheten i dag også være rettet mot de tyske KPI-tallene for november og de oppdaterte tillitsindikatorene for Eurosonen. Når det gjelder tilsvarende nøkkeltall fra USA vil oppmerksomheten i dag være rettet mot tall for boligprisutviklingen og forbrukertillitsmålingen for november.

Utviklingen i Kina har sendt oljemarkedet ut på en famlende søken etter å se hvordan dette vil kunne påvirke etterspørselsutviklingen fremover. I hvert fall på helt kort sikt ser dette ut til å ha fortrengt usikkerheten knyttet til de russiske eksportsanksjonene. I mellomtiden har det imidlertid det siste halve døgnet også dukket opp nye meldinger om at OPEC og OPEC+ ved møtene kommende søndag vil annonsere reduserte produksjons- og eksportkvoter. På tross av at Saudi-Arabia tidligere har avvist at dette vil være et tema har det løftet oljeprisene de siste timene. WTI-prisen i USA var i går opp med USD 0.47 pr. fat til USD 76.94 pr. fat, men har i morgentimene i dag kommet opp ytterligere til USD 78.67 pr. fat.  Brent-prisen ligger samtidig på USD 85.76 pr. fat, og er med det opp USD 3.03 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. 

I bilfraktmarkedet ser vi nå at kontraktene som inngås for kontrakter over fem år gjøres med rater på rundt USD 65k pr. dag. Til sammenligning rapporterte Wallenius Wilhelmsen og Höegh Autoliners resultater på basis av oppnådde rater på henholdsvis USD 50k og 43k pr. dag da de nylig la fram sine siste kvartalstall. Tre av faktorene som trekker dette fraktmarkedet opp er lave kjøretøylagre og et etterslep på fornyelser av bilparken i de viktigste markedene i USA og Europa, samt en høy vekst i kinesisk bileksport. Eksporten fra Kina krever ikke bare mer skipskapasitet i form av volum, men øker i de fleste tilfellene også seilingsdistansene sammenlignet med den allerede eksisterende eksporten fra Japan og Sør-Korea.  Wallenius Wilhelmsen stengte i går på NOK 87.40 pr. aksje og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 131 pr. aksje. Höegh Autoliners stengte samtidig på NOK 55 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 79 pr. aksje.       

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.