Kina har et betydelig strupetak på USA i årene som kommer

Den kinesiske eksportmaskinen dundrer videre, til stadig lavere priser. Forrige uke overrasket eksporten markedene med nok en gang med sterk vekst, målt i dollar opp 7,2 % siden fjoråret. Riktignok er noe av dette «frontloading», men jammen tok den heller ikke slutt i juli. De 90 dagene med våpenhvile i tollkrigen mellom USA og Kina ble nylig forlenget nok en gang i Stockholm. Vår ferske analyse av verdikjedene for sjeldne jordarter viser at Kina har et betydelig strupetak på USA i årene som kommer. Selv med EBITDA-garantier vil det ta tid å bygge opp alternativer i tilstrekkelig skala. Om Kina vil bruke denne maktposisjonen til både å forhandle fram lavere tollsatser – og sikre seg tilgang til halvlederbrikker – er uklart.

Samtidig kommer tallene på kinesiske produsentpriser stadig lavere. Lørdagens inflasjonstall viste at nedgangen i prisene på de kinesiske fabrikkene fortsatte i juli. Særlig farmasøytiske varer, elektronikk og biler fikk videre nedgang i prisene hos fabrikkene. Det spisser konkurranse om markedsandeler i resten av verden. Kinesisk eksport har i økende grad utfordret og utkonkurrert europeisk næringsliv, særlig etter at Kina har beveget seg opp i verdikjeden til mer avanserte varer. Siden mer enn 2/3 av Kinas varehandel gjøres opp i dollar, har den tydelige eurostyrkingen mot dollaren heller ikke hjulpet på europeisk konkurransekraft.

Erkeeksemplet er bilbransjen. Her er det viktig å se på de europeiske selskapenes tapte markedsandeler i Kina og resten av verden. Helgens tall fra industriorganisasjonen CAAM viser at landets bilmarked satte i juli nye rekorder for tredje måned på rad, med en 6,3 % å/å oppgang i salget. Etter å ha tatt ytterligere 6,6 prosentpoeng i markedsandel det siste året, står kinesiske bilmerker nå for 68,5 % av bilsalget i hjemmemarkedet – opp fra under 30 % i 2020. Denne forskyvningen er langt mer dramatisk enn økningen i kinesisk bileksport til Europa. Spør du meg, er den viktigste kanalen for eksportert deflasjon fra Kina ikke at landet sender flere billige biler ut, men at det presser europeiske konkurrenter ut av det svære hjemmemarkedet sitt.

Videre oljeprisfall og beskjedent gullprisfall i forkant av Trump og Putins møte fredag i Alaska. Ifølge Bloomberg krever Putin at Ukraina gir fra seg landområder som betingelse for våpenhvile, noe Zelenskyj avviser. NATO-sjef Mark Rutte har antydet at Ukraina kan måtte erkjenne tap av kontroll over enkelte områder. Om det i det hele tatt blir noe våpenhvile av møtet er usikkert, og de økonomiske konsekvensene er enda mer usikre. For Europa vil en eventuell våpenhvile avtale neppe redusere behovet for opprustning eller gjenåpne tilgangen på billig russisk rørgass, og strømmen av ukrainske flyktninger skal neppe alle hjem igjen. Tvert imot kan ytterligere sanksjoner mot Russland bli aktuelt, dersom forhandlingene stanser opp. USA har lagt til nye tollsatser på India for kjøp av russisk olje.

Børsene i USA stiger noe, mens lange renter i USA og Europa er opp 3–5 bp siden fredag. Krona har svekket seg noe mer mot euro, og EURNOK er nå på 11,98.

Om litt slippes de norske inflasjonstallene for juli. Den siste inflasjonsmålingen kan få en viss betydning for Norges Banks rentemøte, men da må store overraskelser til. Både vi og markedet venter uendret styringsrente på 4,25 %, se forhåndsomtalen her. Vi anslår at kjerneinflasjonen avtok fra 3,1 % i juni til 3,0 % i juli. Juni-tallene viste fortsatt sterk prisvekst i tjenestesektoren, særlig innen restaurant- og hotellbransjen, mens vareinflasjonen var moderate. Mat- og drikkevarer bidrar fortsatt med høy prisvekst. Vi venter at samlet KPI ender på 3,0 % i juli, mot Norges Banks anslag på 3,1 % for både kjerne- og samlet inflasjon.