Kina kopierer ikke lengre, det innoverer

Eurosonens forbrukere ble hakket mer pessimistiske i mars. I lang tid har vi argumentert for at europeiske forbrukere, med økt kjøpekraft, ville trappe opp forbruket. I stedet har forbrukerne holdt igjen og spart mer enn ventet. Energikrisen er ferskt i minne, og det råder nok mye usikkerhet rundt handelskrig 2.0 og utviklingen i den faktiske krigen i Ukraina. Trolig vil opprustningen og økt gjeldsvekst bidra til økte investeringer i Europa, men det er ikke lett å spore det i aktiviteten akkurat nå. Dagens flash PMI vil gi enda flere pekepinn på temperaturen i økonomien i Europa.

Viktigere er at Trump etter planen vil lansere en rekke nye tollsatser 2 april. Så denne helgen har 80 av verdens største selskap og viktige økonomiske institusjoner som World Bank, IMF er blitt invitert til Beijing til en årlig konferanse. Paradoksalt virker det som at det er Kina som verner om den regelbaserte handelen. Signalet er klart: mens det bygges murer av Trump, åpnes mulighetsrommet opp for utlendingene i Kina.

Ser vi tilbake på Trumps fase-1 handelsavtale med Kina, som ble inngått i 2020, dreide brorparten av avtalen seg om uhindret markedstilgang til det kinesiske markedet, sammen med sterkere IP-rettigheter. I tillegg var det innkjøpsforpliktelser på amerikanske varer som soyabønner, noe enkelte valgdistrikter var særlig eksponert mot. Nå virker det som markedstilgangen skal åpnes ytterligere fra kinesisk side.

Ser man denne markedstilgangen i sammenheng med siste runde med stimulanser, som egentlig går til subsidierte kjøp av utvalgte varer (se denne analysen), og snuoperasjonen der også utenlandske selskap drar nytte av statlige subsidier, er det åpenbart at Kina lokker med gulrot. Dette er Kina 2.0 i møte med handelskrig 2.0.

Kina 2.0 handler dessuten om en helt ny innovasjonsevne. Vestlige selskap som reiste til Kina da det først åpnet opp ordentlig tidlig på 2000-tallet husker helt sikkert tvungen teknologioverføringer og andre former av «IP-theft». Men den nye generasjonen i Kina drar nå langt større nytte av utdanningsløftet heller enn dividendene fra demografi. De siste årene viser oss at noe grunnleggende har endret seg med Kinas posisjon: flere kinesiske bedrifter har hoppet bukk over sine Vestlige konkurrenter – slik at de nå ligger helt i front på teknologi. Kina kopierer ikke lenger, det innoverer.

De fleste vet om elbilrevolusjonen som speiler Kinas ledende posisjon innen batteriteknologi (f.eks. BYD hybriden med ~2000km rekkevidde på én tank), men det skjer nå nyvinninger fra Kina innen flere andre sektorer. For meg har dette vært den klart største overraskelsen i år, hvor vi ser Kina ta store skritt i sektorer som vi tradisjonelt har tenkt at Kina henger et stykke etter. Det gjelder kunstig intelligens (med Manus og Alibaba) og innen robotikk (selskapene vil konkurrere i et halvmaraton for humanoide roboter til våren). Dessuten virker Kina å satse på åpen kildekode. Kina-modellen, med intensjonell overkapasitet og intens konkurranse, anvendes til å kommersialisere kunstig intelligens og robotikk. Vi skal ikke se bort fra at Kina kan lykkes med det.

Markedet er noe avventende før Trumps tollsatser lanseres. Dessuten fremstår 2. april heller som starten på slutten av usikkerheten omkring toll. Børsene er noe retningsløse med svak nedgang i Europa. Lange renter i USA har strukket noe opp igjen og er tilbake på 4,27 prosent, mens dollaren har styrket seg marginalt. EURUSD er nå litt ned nærmere 1,084. Oljeprisen har styrket seg med en dollar etter nye sanksjoner mot iransk olje. Både EURNOK og USDNOK viser kronestyrking, med øynene rettet mot Norges Banks rentemøte senere denne uken, les Kyrres forhåndsomtale her.