Kinas nedstenging gir ringvirkninger

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Oddmund Berg: 

Dette preger også bildet ellers i Asia, hvor flere land begynner å merke økonomiske konsekvenser av tiltakene Kina har satt inn. Nedstengningen i Kina har gitt fall i mange lands eksport, samtidig som mangelen på produksjon forstyrrer verdikjeder.

Sør-Korea og Japan, i kraft av å være nære handelspartnere med Kina, virker å være blant dem som merker endringene godt. Sør-Koreas president Moon Jae-in uttalte i går at de vil iverksette «alle mulige tiltak» for å bekjempe de negative konsekvensene.

Også i USA har det kommet urovekkende nyheter om konkrete økonomiske konsekvenser av Kinas virustiltak som får markedene til å skjelve; selveste Apple har rapportert at de vil få inntektsfall som følge av «forstyrrelser i Kina» i første kvartal. 

Mindre risikoappetitt

Tross børsrekorder forrige uke, er det nå flere signaler som tyder på at markedet vil ha mindre risikoappetitt de nærmeste dagene. Selv om veksttakten ikke er økende, ble det nok en gang rapportert et høyt antall døde fra viruset på mandag, de fleste fra Hubei-provinsen.

Prisene på amerikanske statsobligasjoner har igjen steget kraftig. Kinesisk valuta svekket seg mot den japanske, en valuta som sees på som en sikker havn. At dette skjer, til tross for de svake BNP-tallene og økonomiske utfordringene i Japan den siste tiden, tyder på mindre risikoappetitt.

Inntektsoppgjørene 2020

Her hjemme la i går den nye lederen for TBU, Geir Axelsen, fram kortversjonen av grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020. Se kollega Kyrre sin rapport her. Rapporten gir, utover å vise at lønnsveksten i offentlig forvaltning var høyere enn i industrien for femte året på rad, viktig informasjon om hvilke forutsetninger for inflasjon partene vil legge til grunn i vårens forhandlinger.

Etter at anslaget ble noe lavt i 2018, som følge av høye strømpriser, traff beregningsutvalget forholdsvis godt på inflasjonsestimatet i fjor. Da var prisveksten på energi om lag som prisveksten ellers. Den varme vinteren så langt har gitt veldig lave kraftpriser, noe som gir betydelig utslag i forskjellen mellom inflasjon (KPI) og inflasjon justert for avgiftsendringer og ekskludert energivarer (KPI-JAE). TBU la i dagens rapport til grunn en vekst i KPI på 1,5 prosent for 2020.

Høy kjerneinflasjon 

Underliggende dette estimatet er deres anslag for KPI-JAE, som er på hele 2,5 prosent. Det er kanskje ikke så rart, siden KPI-JAE kom inn overraskende høyt i januar, på 2,9 prosent. Det interessante er usikkerhetsmomentet rundt den høye kjerneinflasjonen i januar – var dette en midlertidig effekt rundt årsskiftet, eller et tegn på at en svakere krone til slutt har måttet gi seg utslag i høyere priser til forbrukerne?

Dersom TBU får rett i sine anslag, og KPI-JAE fortsetter å vokse over sentralbankens inflasjonsmål gjennom året, vil dette gi Norges Bank grunn til å vurdere om rentene må videre opp.

Moderat lønnsoppgjør?

Lønnsglidningen i industrien, som måler lønnsøkning utover tariffmessig lønnsøkning, var om lag som fjoråret, og gir ikke inntrykk av at industrien har bedret sin lønnsevne i særlig grad.

Dette inntrykket forsterkes om man ser på utviklingen i driftsresultatet til industrien i 2019, som etter et fall på over 9 mrd. i 2018, bare evnet å øke dette med 2,8 mrd. i fjor, tross svak krone. Om vi også ser denne utviklingen i forbindelse med handelsbalanse-tallene som kom i går, og viste at handelsbalansen for tradisjonelle varer fortsetter langs en langvarig nedadgående trend, er ikke «økt konkurranseevne» en nærliggende konklusjon.

Verdien av vår vareeksport minsker relativt til det vi importerer og det går ikke veldig bra i industrien. Lønnsandelen i industrien, andelen lønnskostnader av total verdiskaping, ble høy i 2018 fordi deler av industrien gikk veldig dårlig. Dette ble forklart med dårlige markeder og den høye strømprisen. I 2019 hadde vi lavere strømpriser, men lønnsandelen falt likevel bare moderat.

Med utsikter til lave strømpriser og lav inflasjon i år, vil det kunne være mulig å gjennomføre et moderat lønnsoppgjør, hvor partene deler gevinsten fra billig kraft, uten at det går for mye ut over en stabil lønnsandel og samtidig kan gi et bidrag til å bedre kjøpekraften.

Dersom partene går for et moderat lønnsoppgjør, er det rimelig å anta at dette bygger på en forutsetning om at den høye kjerneinflasjonen er forbigående slik at Norges Bank avstår fra renteøkninger. Et moderat lønnsoppgjør, i kombinasjon med oppbremsingen vi står overfor i norsk økonomi, gir utsikter til lavere forbruksvekst og inflasjon framover, til tross for at inflasjonshoppet i januar var historisk høyt.