Kinas politikk gir konsekvenser

I 2020 og 2021 har flere større, til og med statseide, selskap i Kina kommet i likviditetsskvis, misligholdt gjelden sin, blitt tvunget til å restrukturere gjelden, og i noen tilfeller slått konkurs. Eksempler er Yongcheng (et stort kullgruveselskap eid av lokale myndigheter), Huarong (et statseid finansielt selskap som kjøper «distressed» gjeld), Tsinghua Unigroup (morsselskapet til en rekke halvleder-produsenter i Kina) og ikke minst det store eiendomsselskapet Evergrande. I enkelte tilfeller har myndighetene gått inn i siste time og hjulpet med å restrukturere gjelden (Huarong), i andre tilfeller har myndighetene overlatt dette til markedsaktørene (Tsinghua Unigroup). Akkurat nå stilles det spørsmål om likviditetsskvisen for Evergrande vil utløse en større krise i de kinesiske kredittmarkedene, og om eventuelle brannsalg av konkursbo vil utløse en større krise i de kinesiske boligmarkedene. Vår kredittstrateg, Ole har allerede skrevet veldig godt om Evergrande tidligere i høst. Jeg mener at viktige poeng er at situasjonen som Evergrande befinner seg i er en konsekvens av villet boligpolitikk i Kina, som skal stramme inn på gjeldsveksten i denne sektoren. Samtidig er boligmarkedet, og særlig befolkningens formue og pensjonssparing i så stor grad knyttet til boligverdier, at det gir sterke insentiv for myndighetene å gjøre sitt ytterste å unngå boligpriskollaps. Om den sterke boligprisutviklingen tidlig i 2021 er noe indikasjon, så er etterspørselen etter bolig i Kina fremdeles meget solid. Helt klart kan myndighetene trå feil i måten de velger å håndtere Evergrande, men det gjenstår å se.

Tydelige korreksjoner i jernmalmprisen, ned med hele 47 prosent siden toppen tidligere i mai år, tilbake på nivå med 2019. Jernmalm, sammen med kull («coaking coal»), er de to viktigste innsatsvarene for å lage stål. Ved første øyekast kan det virke rart, at stålprisene står omtrent på stedet hvil, mens jernmalmprisen korrigeres helt tilbake, og kullprisene stadig stiger til nye rekorder. Det kan kanskje virke som jernmalmprisen er kanarien, først ute med å merke at etterspørselen etter stål reduseres. Men like viktig er klimatiltakene som Kina nå gradvis er i ferd med å utarbeide. For stål, har de kinesiske myndighetenes produksjonstak og effektiviseringskrav stor betydning, etter min mening. Jeg tror at vi nå ser effekten av målet om å bytte ut mer forurensende produksjonsmetoder («blast furnace/basic oksygen furnace») med nyere («electric arc furnace»), der sistnevnte bruker vesentlig mindre jernmalm. Samtidig har klimamotiverte begrensninger på kinesisk innenlandsk kullproduksjon, politiske begrensninger på kinesisk import av australsk kull, sammen med skuffende vannkraftproduksjon, løftet kullprisene i Kina. Dette gir globale konsekvenser, ved å øke etterspørselen etter gass og spotprisene på asiatisk LNG-import. På marginen, i et stramt gassmarked slik det nå er i Europa, vil høye LNG-priser trekke opp gassprisen i Europa.
 
Svakere enn ventet detaljhandel i Storbritannia, falt fjerde måned på rad. En del skyldes videre nedgang i salget av dagligvarer og i matbutikker. Omsetningen i restauranter og utelivet tok seg riktignok også opp ettersom gjenåpningen fortsatte. I tillegg virker det som tilbudsside innskrenkninger også kunne være en forklaringsfaktor på marginen. Over 6 prosent av spurte bedrifter hadde problemer med å få tak i varer i Storbritannia. Blant større varehus (18 prosent) og klesbutikker (11 prosent) var utfordringen større. Merk at statistikken kun består av svar fra en liten gruppe med 214 bedrifter, slik at vi skal være varsomme med å lese for mye ut fra spørreundersøkelsene. Likevel passer det godt med situasjonen i globale flaskehalser i både transport- og produksjonsleddet. På samme måte som å «få levert juletre i januar» er krevende, er det også relativt kort holdbarhet for sesongvarer til skolestart eller sesongvarer i klesbransjen. Så, en kanskje litt overraskende konsekvens av Delta-variantens oppblomstring i Sør-Asia og Vietnam, er at verdikjeder innenfor nettopp klesbransjen, som tidligere ble flyttet ut fra det dyrere kostnadsstedet Kina til billige Vietnam, nå igjen flyttes tilbake til Kina.
 
I dag er det få viktige nøkkeltall. Ukens høydepunkter blir en serie med sentralbankenes rentemøter, der oppmerksomheten globalt først rettes mot den amerikanske sentralbanken (Knut sin forhåndsomtale), mens vi her hjemme vil følge nøye med på kommunikasjonen fra Norges Bank (Oddmunds forhåndsomtale). På forkant av rentemøtet i USA, har aksjemarkedet i USA korrigert ned med 2,3 (Nasdaq) til 2,4 prosent (S&P 500) siden begynnelsen av september, mens de lange rentene har handlet mellom 1,26 og 1,38 prosent i samme periode. I skrivende stund handles den amerikanske tiåringen på 1,36 prosent, mens dollaren har styrket seg og EURUSD noteres til 1,17.