Kinesisk nyttår – oksens år

Markedet fortsetter oppgangen på mandag. Aksjeindeksene i USA og Europa avsluttet gårsdagen i grønt. I Asia var det mer blandet, med oppgang i Kina, og svakere i Japan. Råvareprisene på kobber og olje steg videre, samtidig som dollaren svekket seg. Lange renter i USA fortsatte en stund opp gjennom gårsdagen, 10-åringen nådde en topp over 1.19 (men har siden kommet litt ned 3-4 bps). Reflasjonsnarrativet som preget markedet i fjor, virker å være tilbake.

Det var få nøkkeltall i går. Tysk industri gjorde det litt bedre i desember med en opprevidert m/m vekst. Så jeg bruker denne morgenrapporten til å se litt nærmere på de nokså spesielle omstendighetene i Kina under årets nyttårsfeiring. Vi har tidligere skrevet om et kortvarig «nyttårsboost» for den kinesiske økonomien gjennom økt industriproduksjon og myndighetens «insentiver» (les: subsidier, små pengeoverføringer) til husholdninger for å begrense den årlige massemigrasjonen. Betydningen for husholdningene kan være økt sparing eller forskjøvet forbruk. I tillegg vil Kina nå en liten periode ha økt produksjonskapasitet både til innenlandsk bruk i f.eks. bygg- og anlegg, og også til eksport.

Fellesferie og jul

På fredag går vi nemlig inn i oksens år, noe som vanligvis fører med seg flere ukers nedstengninger mens flere hundre millioner reiser hjem til storfamilien. Migrantarbeidere har ofte arbeidskontrakter som utgår rundt kinesisk nyttår, slik at de kan bruke tiden til å finne seg en ny stilling. Med lokale utbrudd av covid-19 nord i Kina i slutten av januar, og ikke minst nye virusvarianter, har myndighetene i Kina i år oppmuntret befolkningen til å ikke reise. Tenk på det gjerne som fellesferien og julen, som nå skal tilbringes av mange på jobb.

70 prosent lavere

Nå begynner vi å se tegn til at dette faktisk skjer, utover anekdoter på bedriftsnivå. Myndighetene melder nå at reisevirksomheten er ca. 70 prosent lavere enn i 2019. Baidu (Kinas google) Maps, har registrert langt færre reisende i år. Kobberlagre i Kina er nå på vei ned til sitt laveste nivå siden 2011 for sammenlignbar periode, justert for kinesisk nyttår. Lavere kull-lagre i store kraftverk langs kysten kan tyde på høyere enn vanlig elektrisitetsforbruk i disse eksportdrevne strøk.

Jeg hadde også forhåpninger til at de subsidiene og pengeoverføringene til husholdningene, og ikke minst de økte inntektene, også ville bli brukt. Selv om feiringer med fysisk nærkontakt er blitt redusert, så må vi huske at de aller fleste provinser har hatt null eller nær null nye smittede i mange måneder. Noen anekdoter forteller at forbruket faktisk har holdt seg godt oppe. Totaleffekten på konsum blir interessant å følge med på i statistikken fremover.

«Verdens fabrikk»

En annen ting er hvordan den midlertidige økte produksjonskapasiteten i Kina skal påvirke resten av verden. Gjennom 2020, har Kinas leveranser som «verdens fabrikk» egentlig overrasket mye på oppsiden. Eksportverdiene har økt betraktelig mer enn konsensusanslag, etter hvert som den globale etterspørselen etter varer holdt seg godt oppe. 

Måten produsentene i Kina har tilpasset og økt eksportkapasitet, har til og med ført til ubalanser i fraktmarkedet den siste tiden. Containerfraktratene ut fra Kina har kommet opp til svært høye nivåer, slik at underindeksene for leveransetid i PMI har gått opp igjen nå som følge av forsinket frakt ut av Kina. Slikt sett kan det tenkes at produksjonen fra denne ekstra «oppetiden» blant fabrikkene i Kina, heller legges på lager. 

Forstyrrelsene i transportleddet

Disse forstyrrelsene i transportleddet kan helt klart påvirke aktivitetsnivå. Det er noe annerledes enn vurderingene om stress i verdikjedene skal utløse varige endringer i bedriftenes investeringsmønstre, og skape nye produksjonsprosesser lengre fram i tid. Effektene av at store multinasjonale selskap ikke lengre splitter opp produksjonen og plasserer ulike deler der hvor det er aller «billigst» betyr i praksis at noe mer ineffektivitet bygges inn. Det gir også rom for at inflasjonspresset over tid øker. I så fall, kan vi se tegn til det i investeringsjusteringer fra bedriftene i tiden fremover. Det som var nokså spesielt med covid-19, var at «lockdown» traff globalt, om enn med ulik varighet og tidspunkt, mens f.eks. jordskjelvet i Japan i 2011 var veldig spesifikk og geografisk avgrenset. Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal best gjøre systemet mer motstandsdyktig etter covid-19.