DNB Markets morgenrapport 1. september:
Mens totalinflasjonen i eurosonen holdt seg fremdeles høy i august, har kjerneinflasjonen trukket ned.
Særlig verdt å merke seg er at også prisveksten for tjenester trakk seg nedover med 0,1 prosentpoeng i august. Riktignok bidro base-effektene fra energiprisene til at totalinflasjonen holdt seg høy. Imidlertid er det kanskje viktigere for ECB at den underliggende prisveksten, som ventet, nå ser ut til å trekke nedover. De lange europeiske rentene, renter på europeiske statsobligasjoner med 10 års løpetid, trakk seg nedover og er nå om lag 7–8 bps lavere enn i går.
Likevel, det at den underliggende prisveksten kun avtar med svært beskjedent fart, peker mot at pengepolitikken i eurosonen fremdeles skal holdes nokså innstrammende. For samtidig som den underliggende prisveksten dempes, er det fremdeles tegn til at arbeidsmarkedet holder seg stramt i eurosonen. Arbeidsledigheten i juli holdt seg på rekordlave nivåer på 6,4 prosent, noe som trolig vil bidra til å holde lønnsveksten høy. Det tilsier at selv om den underliggende prisveksten avtar, så kan det fremdeles være viktig å holde pengepolitikken på et innstrammende nivå, for å unngå at prisveksten biter seg fast på høye nivåer.
Referatet fra ECBs rentemøte i juli ble også sluppet i går. En setning som flere trekker fram er at den europeiske sentralbanken er opptatt av den samlede effekten av alle rentehevingene hittil. «A further rate hike in September would be necessary if there was no convincing evidence that the effect of the cumulative tightening was strong enough to bring underlying inflation down in a manner consistent with a timely return of headline inflation to the 2 % target».
Kjerneinflasjonen (PCE) i USA steg derimot, riktignok helt som forventet i markedet, til 4,2 prosent å/å. Snevrer man denne kjerneinflasjonen enda litt mer inn, og ser på prisveksten for tjenester utenom bolig, en indikator som den amerikanske sentralbanken er blitt svært opptatt av, var oppgangen i prisene enda mer tydelig. I de siste tre månedene fram til juli har denne «supercore» tjenesteinflasjonen i snitt steget med 3,85 prosent å/å (annualisert), en takt som tiltok nå sist i juli og som fremdeles er langt unna komfortsonen for Fed.
Dagens høydepunkt blir den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten. Antallet sysselsatte utenom landbruket er ventet til å ha steget med 170 tusen i august, et fremdeles nokså høyt tall, men likevel noe mindre enn de foregående månedene. Sammen med nøkkeltallene sluppet tidligere denne uken, dvs. omkring nye stillinger (JOLTS) og ADP-rapporten om sysselsettingen i privat sektor, vil dagens nøkkeltall – dersom det faktisk blir som ventet – trolig bygge opp under inntrykket av at arbeidsmarkedet er godt i gang med å kjøles ned. Det lover godt for at prispresset i USA skal avta over tid, og ikke minst denne «supercore» tjenesteinflasjonen som Fed er blitt mer opptatt av, ettersom lønninger bør bety mye for denne type prisvekst. Og for å følge aktiviteten i amerikansk industri, vil ISM-indeksen bli vel så viktig.
PMI-indikatorer går fra å lyse rødt til gult for kinesisk industri. Både gårsdagens offisielle PMI-indikatoren (som i større grad måler aktiviteten blant store statseide bedrifter), og nattens Caixins PMI (som i større grad måler aktiviteten blant privateide selskap i eksportrettede kystregioner) steg mer enn ventet. Oppgang i underindikatorene for priser, nye ordre og faktisk aktivitet trekker opp. At nivået for Caixins industri-PMI nå er kommet opp til 51, altså i ekspansiv territorium, peker på at industrien har gjort det bedre enn ventet i august. Med andre ord: selv om det er en pågående boligkrise i Kina, er det altså andre deler av økonomien som fremdeles holder stand.
I forkant av dagens arbeidsmarkedstall og med prisveksttall rapportert i tråd med forventningene la investorene i det amerikanske aksjemarkedet seg på en avventende linje i går etter med fire dager med oppgang. Dow avsluttet ned 0.5 %, S&P500 endte ned 0.2 % og Nasdaq steg, støttet av enkelte selskapsrapporter, med 0.1 %. VIX-indeksen var ned 2.2 % til 13.6 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene økte ved månedsslutt til 110-123% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Før markedene åpner i Europa peker futureskontrakten på S&P500 i dag mot en åpning opp 0.1 % for USA i ettermiddag. Avkastningen på den amerikanske tiåringen ligger samtidig på 4.11 %, hvilket er opp 2 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
I løpet av morgentimene i dag har vi blant annet fått oppdaterte innkjøpssjefsindekser både fra Japan og Kina. Målingen fra Kina ligger noe uventet over terskelverdien for økende aktivitet på 50 punkter og i kombinasjon med mer håndfaste stimuleringstiltak rettet inn mot rentene gjør dette at markedene stiger inn mot helgen. I Japan ligger Nikkei-indeksen kort før stengetid opp 0.5 % og de viktigste kinesiske indeksene stiger samtidig også med inntil 0.5 %. Utover formiddagen i dag følger vi i Europa opp med oppdateringer av innkjøpssjefsindeksene fra flere av landene i Eurosonen og fra Norge. I tillegg får vi i formiddag de norske ledighetstallene for august. Etter hvert vil imidlertid oppmerksomheten rette seg mot de månedlige arbeidsmarkedstallene fra USA. Disse offentliggjøres kl. 14.30 norsk tid og er for august ventet å vise en sysselsettingsvekst på 170k nye stillinger, en uendret ledighet på 3.5 % og en lønnsvekst på 4.3 % år/år. Innen det norske markedet stenger i ettermiddag vil vi i tillegg ha fått den amerikanske ISM indeksen for industrien. Børsene i USA og Canada vil være stengt på mandag.
Reduksjonen i de amerikanske lagerbeholdningene tidligere denne uken, innkjøpssjefsindeksen fra Kina og signaler fra OPEC+ om at det vil komme nye eksportkutt i løpet av kort tid ser ut til å ha gitt mer entusiasme igjen i oljemarkedet. Brent og WTI er før åpning i dag opp med henholdsvis USD 0.84 pr. fat og USD 0.89 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Brent handles i øyeblikket på USD 86.97 pr. fat, mens WTI-prisen har kommet opp på USD 83.73 pr. fat.
Verdsettelsen av Höegh Autoliners har steget i etterkant av kvartalsrapporten i midten av august. Lavere kostnader enn ventet medførte at EBITDA for Q2 kom inn bedre enn estimert og gjorde i kombinasjon med en positiv oppdatering av kontraktssituasjonen at vi etter rapporten tok opp kursmålet. Allerede før Q2-presentasjonen hadde selskapet annonsert volumtall og rater for juli, og innen utgangen av neste uke kan vi vente at de også vil ha publisert de tilsvarende tallene for august. Både vi og konsensus har i dag estimert at EBITDA for Q3 vil falle tilbake på USD 170 mill., hvilket i tilfelle vil være på nivå med inntjeningen i Q1, men samtidig er 6 % under inntjeningen i Q2. Uten konkret å spesifisere hva dette innebærer i beløp signaliserte imidlertid ledelsen i midten av august at de ventet et nytt solid finansielt kvartal i Q3. Neste ukes forventede oppdatering vil kunne legge grunnlag for en revidering av konsensusestimatene og risikoen i denne forbindelse ser i øyeblikket størst ut for at dette eventuelt kan bli i positiv retning. Kursen stengte i går på NOK 74.15 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling på Höegh Autoliners med et kursmål på NOK 107 pr. aksje.
Etter å ha frigjort midler ved salg av tre vannkraftanlegg blir en oppdatering av utvikling og fremdrift på gjenværende eksisterende og nye energiprosjekter viktig når Cloudberry arrangerer kapitalmarkedsdag på tirsdag. For investorene blir det etter vårt syn også vesentlige å høre mer om den finansielle strategien og målene for de neste årene. Videre vil det være av interesse å få selskapets syn på hvordan forskjellige modeller for en eventuelt avklart norsk grunnrenteskatt på vindkraft vil kunne påvirke investeringer og inntjeningsforventninger fremover. Cloudberry stengte i går på NOK 10.06 pr. aksje og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 12 pr. aksje.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.