Knallsterke amerikanske nøkkeltall

Svært sterke nøkkeltall fra USA på fredag klarte det sentralbanksjef Powell ikke klarte på rentemøtet tidligere i uka: overbevise oss om at det nok tar en stund før rentene skal ned igjen. Først ut var arbeidsmarkedsrapporten, som viste at sysselsettingen økte med hele 517 tusen i januar, mye mer enn forventningen, som var en økning på 188 tusen. Oppgangen var omtrent dobbelt så kraftig som forrige måned. Arbeidsledighetsraten falt i tillegg et lite hakk, til 3,4 %, mens den var ventet å stige. Lønnsveksten var som ventet på 0,3 % m/m.

Alt i alt knallsterke tall, som understreker det man jo egentlig har fått inntrykk av basert på andre arbeidsmarkedstall fra USA i det siste, både de som viser ledige stillinger (som fortsatt er mange) og nye søkere til ledighetstrygd (som fortsatt er relativt få); nemlig at arbeidsmarkedet fortsatt er svært sterkt.

Inntrykket av at amerikansk økonomi fortsatt går for full maskin ble enda tydeligere halvannen time senere, når den såkalte ISM-indeksen, eller innkjøpssjefsindeksen, for tjenestesektoren ble publisert, og viste en kraftig oppgang i januar. Indeksen falt overraskende mye i desember, fra rundt 55 til 49,2, det vil si under 50-nivået som skiller oppgang og nedgang i aktiviteten. Nå hoppet den altså tilbake igjen, til 55,2, som var langt bedre enn ventet. Det kan virke som om den svake målingen for desember, som ble oppfattet som første tydelige «tegn» på at det virkelig gikk svakere med amerikansk økonomi, bare var en blipp.

Mens markedene har lukket øynene for sentralbankenes advarsler om at kampen mot inflasjonen enda ikke er over, og at pengepolitikken må være innstrammende en god stund til, så var fredagens tall tydeligvis en liten øyeåpner: renten steg, dollaren styrket seg og børsene falt. Dermed fikk vi også en tydelig innstramming i finansielle forhold igjen. Forventningene til hvor den amerikanske sentralbankens (Feds) styringsrente skal ligge de neste tre årene er nå tilbake et lite knepp over der de var etter at tjeneste-ISM-en for desember ble publisert i starten av januar. Etter å ha steget nesten 0,2 prosentpoeng (20bp) etter publiseringene på fredag er den amerikanske 10-års statsrenta også tilbake på omtrent samme nivå som da.  

Både 10-årsrenta og forventningene til Feds styringsrente er derimot fortsatt betydelig lavere enn de var på det meste i fjor høst. Det understreker at hovedgrunnen til rentefallet, både i USA og her i Europa, de siste månedene er troen på at inflasjonen uansett er på vei ned, ikke en forventning om at det går så mye dårligere med den økonomiske aktiviteten. Akkurat dette er vi ikke helt enig i; selv om inflasjonen kommer ned tror vi vedvarende høy lønnsvekst og andre mer strukturelle forhold, knyttet til blant annet mindre internasjonalt samarbeid («deglobalisering») og energiomstilling, tilsier at inflasjonen vil forbli høyere enn sentralbankenes mål i en lang periode. Vi tror dermed rentene, både sentralbankenes og markedsrentene, skal stige enda litt til den nærmeste tiden.

Apropos internasjonalt samarbeid har nok utsiktene der blitt enda et hakk dårligere etter at USA i helgen skjøt ned den kinesiske «spionballongen» som fløy over USA. Kineserne ble sinte, og utenriksminister Anthony Blinken har kansellert sin planlagte tur for å møte Kinas president Xi Jinping. Hvorvidt det er den dårlige stemningen mellom USA og Kina eller etterdønningene fra renteoppgangen på fredag er ikke helt godt å si, men futures på børsen i USA antyder fall der senere i dag, og flere av de asiatiske børsene, særlig de kinesiske, faller. Når det er sagt har rentene på amerikanske statsobligasjoner, som pleier å falle når investorene søker seg til «trygge havner» som følge av uro og usikkerhet, fortsatt å stige, noe som kan tyde på at det er nettopp det, og en fortsettelse av bevegelsene på fredag, som gjør at børsene faller nå. Som regel skal det enn god del til før geopolitiske spenninger får stor betydning for finansmarkedene.

Krona har, som seg hør og bør når børsene ute faller, svekket seg videre siden fredag morgen, og EURNOK handler nå over 11 igjen. På fredag fikk vi både norske boligpristall, som var bedre enn ventet (les Oddmund Bergs kommentar her), og arbeidsledighetstall, som steg en god del mer enn ventet, og nettoeffekten for forventningene til Norges Banks renter fremover bør dermed trolig ikke være så stor.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.