Konkurrenter trapper opp investeringer

President Biden og president Xi hadde sin første samtale sammen i går. På forkant hadde utenriksministrene en nokså direkte dialog, og Biden omtalte Russland som USAs «største trussel», og Kina som USAs «mest seriøse konkurrent». Som Biden tidligere har gitt uttrykk for, må USA i gang igjen med god gammeldags industripolitikk, der det offentlige investerer og legger til rette for investeringer innenfor bl.a. halvlederbrikker, bioteknologi og kunstig intelligens. Dette er en liste vi kjenner godt igjen fra Kina. Mens forhandlingene foregår omkring Bidens «American Rescue Plan», er det derfor naturlig å huske at finansieringen av industripolitikken snart også blir tema.

Svekket under Trump

Jeg mener at konkurranse er bra, et fantastisk verktøy for å fremme utvikling, men en viktig forutsetning er at konkurrentene spiller med de samme reglene. De internasjonale institusjonene som verner om disse reglene, som verdenshandelsorganisasjon, har ikke kommet styrket ut etter fire år med Trump. Hvilke rammebetingelser kan vi tenke skal legges til rette for bedriftene fremover? Hva betyr det for en ev. investeringsoppsving i verdens to største økonomier? Begge land med stor offentlig gjeld og økende budsjettunderskudd, ser ut til å ønske å dirigere mer offentlig og private investeringer mot spesifikke sektorer. At det offentlige påtar seg risiko på denne måten er ikke nytt, og skal man være optimist kan man anta at nok av disse investeringer vil bli lønnsomme.

Avhengig av amerikanske teknologi

Én tydelig arena for konkurranse er teknologikappløpet. På en måte er det nesten underlig at Kina, som har en BNP per innbygger en brøkdel av den i USA, reelt sett er med på kappløpet i disse svært avanserte sektorene. Men da teknologieksporten til Huawei ble strammet inn i fjor, opprinnelig på anklager om brudd av Trumps atomsanksjoner mot Iran, illustrerte det hvor avhengig kinesisk næringsliv er av amerikansk teknologi. Gapet er stort, og investeringene fremover trolig også.

Handelskrigen

Et annet punkt er hvordan handelskrigen, og fortsettelsen av Fase-1 avtalen, vil utvikle seg i tiden under Biden. Som økonomer, vet vi fra før at handelskrig – og pålagte kostnader i form av høye tollsatser – sjeldent beveger oss nærmere pareto-optimalitet. Mellom store åpne økonomier, er utslaget (kostnadene) for hvert land ikke like intuitivt som når handelskrig skjer der én part er en liten åpen økonomi. Peterson Instituttet, har nylig regnet på kostnadene for den amerikanske økonomien – den anbefales. Mye tyder på at Biden administrasjonen ikke vil røre på Fase-1 avtalen med det første, slik at tollsatsene holdes ved like, til tross for at Kina er langt fra å oppfylle importforpliktelsene. Men 5 av de 7 kapitlene i Fase-1 avtalen dreide seg om tilgang til det kinesiske markedet, og styrket beskyttelse av åndsverkrettigheter, og disse er begge land tjent med å beholde.

Børsene i går

Børsene har lagt nok en noe retningsløs dag bak seg i går. I USA trakk børsene seg litt tilbake, i Europa var det noe mer blandet men generelt flatt. Med Kinesisk nyttår er mange asiatiske børser stengt, Nikkei er så vidt i rødt i skrivende stund. Oljeprisen trakk seg noe tilbake, men holder seg over 60 dollar fatet (Brent) etter gårsdagens rapporter fra det internasjonale energibyrået (IEA) og OPEC. Gårsdagens statistikk for førstegangsregistrerte på ledighetstrygd i USA var fremdeles høyt, mens nyhetsbildet rundt vaksiner var blandet. Moderna skal oppskalere produksjonskapasiteten, noe som på kort sikt gir litt lavere leveranser, mens Merkel f.eks. nå varsler om at covid-19 mutasjonene gjør de mer krevende å bli kvitt, slik at smitte kan vende tilbake litt som sesonginfluensaen.

BNP for fjerde kvartal

Om litt rapporteres den norske BNP-statistikken for 4. kvartal og dermed også de siste oppdaterte tallene for året 2020. Når det gjelder den norske økonomien på litt lengre sikt, er det i dag igjen på tide med en ny Perspektivmelding fra Finansdepartementet. Hvert fjerde år, går regjeringens fagdepartementer, med Finansdepartementet i spissen, gjennom de langsiktige økonomiske utfordringer og muligheter som Norge står overfor. Noen av disse er gamle kjente, som f.eks. de demografiske utfordringene fremover, og impulsene fra den norske petroleumssektoren som skal svekke seg fremover etter hvert som sokkelen modner. Men etter koronakrisen er det helt klart en del nye problemstillinger. Hør gjerne på det mer utfyllende seminaret senere i dag, der vår sjeføkonom Kjersti deltar.