DNB Markets morgenrapport 8. juli:
Koronasmitten brer seg stadig i USA.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland:
Den daglige økningen som ble registrert i California i går var rekordhøy for delstaten, på 10 201 tilfeller. I dag er det en uke siden delstaten strammet inn smitteverntiltakene for en treukersperiode. Folk oppfordres til å begrense omgangskretsen sin, barer er stengt, og det er ikke lov å oppholde seg innendørs i restauranter, kinoer, museum og lignende.
Også blant annet Arizona, Texas, Georgia og Florida opplever en urovekkende oppgang i covid-19 tilfeller. De to sistnevnte statene inngår i Fed Atlantas distrikt.
Sjefen for Fed Atlanta (som i år ikke har stemmerett i FOMC), Raphael Bostic, sa i går at spredningen kan komme til å true den økonomiske oppturen ettersom både forbrukere og bedrifter blir nervøse og tilbakeholdne.
De økende smittetallene demper markedets entusiasme over den stadig lengre rekken av positive nøkkeltallsoverraskelser. I går viste JOLTS-undersøkelsen en liten oppgang i antall ledige jobber i USA i mai, til nesten 5,4 millioner. Det var forventet en nedgang. Før-krisenivået er likevel langt unna: Det er fortsatt 1,6 millioner færre ledige jobber enn det var i februar.
Etter en fem dager lang og sterk børsoppgang endte gårsdagen med nedgang på de store europeiske og amerikanske indeksene, på mellom 1 og 1,5 prosent. I valutamarkedet så vi også bevegelser som vitner om mindre risikovilje. Dollaren har hentet seg inn igjen, mens den norske krona har svekket seg. EURNOK handles nå rundt 10,69, seks øre høyere enn i går morges. Amerikanske og norske tiårige statsrenter har trukket litt ned, til henholdsvis 0,65 og 0,68 prosent. I dag peker børspilene videre opp i Kina og Hongkong, mens det er nedgang i Japan.
Straks får vi ferske tall for den norske BNP-utviklingen i mai. Verdiskapningen i fastlandsøkonomien falt med 11,3 prosent fra februar til april, men mot slutten av april kunne en viss oppgang spores. Vi tror dagens tall vil vise en oppgang på 4 prosent m/m i mai, mens konsensus ifølge Bloomberg ligger hakket høyere (4,3).
Gårsdagens tall for norsk industriproduksjon var svake. Rett nok har ikke produksjonen stupt på samme måte som i for eksempel Tyskland, Sverige og USA de siste månedene, men den er klart på fallende front. Fra april til mai falt den med 3 prosent, og siden februar er fallet på til sammen 7,5 prosent. I mars og april var nedgangen i oljerelatert industri sterkest. Produksjonskapasiteten var hemmet av at utenlandske arbeidere måtte sendes hjem, og fallet i oljeprisen førte til innsparinger i leting, vedlikehold og modifikasjoner. Nå har falltakten avtatt, til 1,3 prosent m/m i mai. Blant annet har bygging av skip og oljeplattformer steget igjen, med nesten 5 prosent.
Den ikke-oljerelaterte industriproduksjonen ble også blitt hemmet av smitteverntiltak både hjemme og ute. Noen bedrifter opplevde mangel på arbeidskraft og/eller innsatsvarer, og i tillegg kom effekten av nedturen internasjonalt. Sistnevnte faktor er fortsatt trykkende, og bidrar til en økende falltakt i mai, til 3,6 prosent m/m. Et stup i den europeiske bilproduksjonen har ført til lavere produksjon i metallindustrien. Nedgangen i aktiviteten i den brede helsesektoren, som følge av full fokus på covid-19, har ført til lavere produksjon av farmasøytiske produkter.
Med utsikter til vedvarende svake eksportmarkeder og laber investeringsvilje på norsk sokkel kan produksjonen komme til å avta videre det neste halvåret. Det var også forventningen blant industribedriftene i Norges Banks regionale nettverk da de ble spurt om dette i mai.
I dag vil Storbritannias finansminister Rishi Sunak presentere detaljer i den konservative regjeringens plan for å få økonomien opp på fote igjen. Det spekuleres i om disse vil inkludere blant annet skattekutt for boligkjøpere, lavere moms for serveringsbransjen og tildeling av «gavekort» til alle britiske husholdninger til bruk i de mest utsatte næringene.
Stimulanser kan saktens trenges. Landet har ikke bare blitt særlig hardt rammet av koronaviruset, men kan også stå overfor et alvorlig handelssjokk ved utgangen av året. I et møte med Angela Merkel i går gjorde Boris Johnson det klart at Storbritannia vil jobbe hardt for å få til en handelsavtale med EU, men at landet vil være klart til å gå ut av EUs indre marked uten en avtale på plass dersom forhandlingene mislykkes.